Hvor var ropet om ytringsfrihet da «islam eksperten» Lars Gule regelrett nektet talskvinnen for kvinner med niqab sin ytringsrett til å sitte i panelet der tema for debatten var nettopp niqab? Nyhetsmedium som Aftenposten og NRK tok ikke denne hendelsen seriøst, forventer de å bli tatt seriøst med nå å trykke sterkt krenkende karikaturer av muslimenes profet?

Det var en mørk og kald høstdag den dagen jusstudentene arrangerte en debatt om niqab i Oslos beste strøk. En dag som ble mørkere og mørkere etterhvert som den utfoldet seg. En debatt der de inviterte fikk diskutere fritt hvorfor «det er riktig» å forby mine søstre retten til å bevege seg utenfor sine hjem, som om de var udyr, farlige for menneskeheten.

Jonas Gahr Støre utelukker ikke et niqabforbud, knappe tre år etter massakren på Utøya der Aps ungdommer ble likvidert av en mann fylt med hat mot nettopp muslimene. Har Støre og Ap bukket under for massemorderens hat mot de som ser, lukter og tenker annerledes enn «folk flest»?

Flaggbærere av modernismen anfører i dag en ensidig og fordømmende tankegang, som hindrer alternative måter å leve på. Disse ekstreme modernistene tas oftest inn i varmen av makteliten i majoritetssamfunnet, og sammen utgjør de en voksende trussel til det flerkulturelle samfunnet.

Amal Aden tar i sin kronikk «Den farlige koranlæreren» til orde for å hate og frykte en gruppe av stort sett frivillige koranlærere, som bruker sin fritid på å lære barn og voksne noe de ellers i samfunnet ikke lærer. Hennes bruk av ord gir meg gåsehud, da slike sterke angripende ytringer bringer sjeldent noe godt med seg.

Kaltham Alexander Lie har skrevet et leserinnlegg i Klassekampen om «Homofile muslimer». Han står frem som homofil og muslim, og prøver å legitimere homofilt samliv. Islam er helt tydelig på at homofilt samliv ikke er tillatt, og spørsmål må stilles til Kaltham om hvorfor han søker slik type oppmerksomhet på den måten han gjør. Hvorfor ønsker han å skape fiendtlighet og uro i samfunnet, ved blant annet å angripe enkeltgrupper og personer i Islam Net?

Det er ikke akkurat pyntede betegnelser som Per Sandberg tar i sin munn når han går til angrep på rektor ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA). Mon tro om det er førjuls-stresset som har tatt overhånd? Fremskrittsparti-politikeren sparker i ordelag som nesten stempler den respekterte rektoren som kriminell.

I en stressende og krevende skolehverdag vil en pause til å gjøre en bønn kunne være et svært viktig bidrag for elever å finne ro og konsentrasjon til å utføre skolearbeidet på best mulig måte Den kan være et viktig verktøy og hjelpemiddel for mange elever til å fremme måloppnåelse i de enkelte fag, og til å få en verdig skolehverdag. Enkelte ønsker å hindre at andre får muligheten og retten til et slikt avbrekk i skolehverdagen.  Er dette et verdig og relevant innslag i debatten?

Etter de kristnes mest religiøse høytid, påsken, går mine tanker til et av de aller mest elskede mennesker som har levd; Isa eller Jesus (fred være med ham). Døde han på korset? Skulle han, som et av de beste mennesker som har levd, betale og lide for noe som andre hadde gjort? Hvor kommer en slik tanke i fra; at Jesus døde for at menneskene skulle bli tilgitt fra en arvet synd, og slik få frelse?

Hvorfor denne iveren etter å svartmale ethvert religiøst fenomen som farlig, unaturlig og ondt? Religionshistorikeren Alexandra Irene Larsen går til harde skyts mot religiøse fenomen i Aftenposten 2.mars med «Hvitvasking av engler». Det er ikke lett å skille ut hvem hun irriterer seg mest over; tro-positive religionsvitere, norsk positiv toleranse, medias positivitet til fenomenene eller til de som selv lever av og tror på at det finnes mer mellom himmel og jord enn det vi vanligvis godkjenner som omregnet i kroner og øre.

For noen år siden uttalte G.W. Bush de kjente ord som uroet en hel verden og som la føringer til omfattende krigføringer i Irak og i Afghanistan. Either you are with us or you are against us. Et slikt svart-hvitt bilde har nok satt seg dypere spor enn det vi liker å vedkjenne oss, Her i Norge kan vi kanskje finne spor av dette i et ønske om å støte ut de som ikke er en «av oss».

Kunnskap om det og dem vi forakter mest, er de viktigste verktøy for å hindre ekstremisme blant politikere i en post-Behring Breivik tid.