Bønn er produktivt for skolen

Bønn gir indre ro

Når muslimer bøyer seg i bønn, så takker de Skaperen for alt de får som gaver hver dag, og ber om å få hjelp til å ta de rette valg i situasjoner som kan være vanskelig å orientere seg rundt. I bønn samles tankene om å kunne gjøre de gode gjerninger, være et moralsk og nyttig medmenneske og til å utføre sine daglige plikter på best mulig måte. Det bes om unnskyldning for alt som kan ha blitt gjort galt, og om å få nye sjanser til å rette opp det gale. I en visshet om at Skaperen vet alt, og er Den Mest Barmhjertige, Mest Nåderike, gis det nytt håp og nye krefter til å møte en hverdag som ellers kan oppleves som uoverkommelig og vanskelig.

Helhetlige menneske; samle sjel, tanke og ånd

I bønn forenes kropp, tanker og følelser. Man går inn i seg selv med ønske om å finne den indre ro og konsentrasjon til å mestre dagens prøvelser. I samsvar med de overordnede mål for Lærerplanen, så er bønnen et praktisk eksempel på betydningen av det helhetlige menneske.  Hvilken næring vår sjel og tanke får, utfolder seg i kroppen og dens signaler. Har vår sjel ikke det godt, har heller ikke vår kropp det. Da vil heller ikke vår evne til å lære være den mest optimale, selv om læreren skulle inneha den beste faglige kompetanse.

Bønn er en kontinuerlig medisinering av kropp og sjel uten bieffekter, og hadde den ikke gjort virkning og nytte for seg, så hadde heller ikke milliarder av mennesker i tusener av år utført den dag etter dag. De mennesker som kontinuerlig utfører bønn, er også de som gjerne har utviklet en stor indre ro og tålmodighet.

Stillerom

På høgskoler og universitet rundt omkring i landet finnes det ofte stillerom, der elever kan trekke seg tilbake for å samle tanker, finne ro, til å be eller meditere. Dette har vært gode og verdige løsninger for skolenes elever. På andre steder finnes det ikke slike rom, og alle elever i Norge burde få mulighet til å trekke seg tilbake i stillhet i et eget rom. Dagene på skolen kan være lange og krevende, og mange har et slikt behov, også de som ikke ber. Dette kan forebygge stress og styrke den faglige produktiviteten.

Bønn er en plikt for alle muslimer, og de må gjøres innen spesifikke tidsintervall knyttet til solens gang fem ganger i løpet av en dag. Elever som ikke har tilgang til et sted å gjøre bønn, ber i korridorer, i kjellere og selv ute i snøen på vinterstid.  En slik situasjon fremskaper stress og uro, og vil i stedet for å frembringe læring, være ødeleggende for den faglige innsatsen. Den vil også skape en negativ sosial arena der de som gjerne vil be, føler seg presset til ikke å be.

Dønninger etter Breivik

Verdens øyne er rettet mot Norge i dønninger etter den mest groteske handling i etterkrigstida som utspilte seg på Utøya, utført av en mann overfylt av hat mot muslimer og mangfoldighet. Kanskje burde Carl Ivar Hagen tenke nøye gjennom hvordan hans aggressive reaksjoner mot muslimer som ønsker å be på skolen, oppfattes av omverdenen, som kjenner til at den hatefulle barnemorderen fra Utøya var og kanskje er hans partipolitiske tilhenger? Hvordan tør han vise en slik aggresjon?

På samme måte bør den innbitte islamhateren Hege Storhaug kjenne sin besøkelsestid. Hun går hardt ut mot at muslimer får tilgang til et rom å be i, med kjente argumenter og bruk av spekulativ termologi. Får hun og Human Rights Service (HRS) fremdeles enorme statlige overføringer for å systematisk og organisert stigmatisere muslimer? Vi kjenner alle nå godt til hennes koblinger til Breivik og hans sammenfallende anti-islamske synspunkter. Hvem har tatt og tar ansvar for at statlige pengeoverføringer ikke går til å støtte opp under Breiviks farlige ideologi gjennom blant andre Hege Storhaug? Hvordan kan hennes stemme fremdeles få lov til å få en slik mediedekning til å nøre opp under hatet mot muslimene? Hvem påser at straffelovens paragraf § 135a overholdes?

Vi er i en tid der enkelte krever en rett til å krenke muslimers profet, fred være med ham. I en tid der enkelte vil stoppe muslimers rett til å gjøre bønn når de er på skolen. Dette skjer knappe et år etter det ufattelige massedrapet på Utøya og Regjeringskvartalet. De medansvarlige for det voldsomme hatet fortsetter som de har gjort i årevis. Hvor mye har forandret seg etter 22 juli, egentlig?