Et forsvar for Muhammed-karikaturer er et forsvar for islamofobi - Fullversjon Spesial
- Skrevet av Fahad Qureshi
- Comments::DISQUS_COMMENTS
- Skriftstørrelse Mindre skrift Større skrift
- Publisert i Samfunnsdebatten
- Skriv ut
- E-post
Tiden for å sette disse karikaturene i sin riktige kontekst er kommet.
Forkortet versjon publisert hos Aftenposten 26. nov. 2020.
Karikaturstriden dukker stadig opp, denne gangen etter at en fransk lærer ble myrdet som et resultat av at han viste frem nedverdigende karikaturer av muslimenes profet.
Hver gang en muslim reagerer med vold som respons til de nedverdigende karikaturene blusser det opp en bølge med støtte til karikaturene som et forsvar for ytringsfrihet. Dette er svært uheldig.
Hvorfor karikeres profeten Muhammed ﷺ?
Det som gjør profeten Muhammed ﷺ aktuell i dag er at det er rundt 2 milliarder mennesker som elsker ham og har ham som sin øverste rollemodell. Å karikere profeten Muhammed ﷺ ville vært av liten interesse om muslimene ikke fulgte ham. Så når han karikeres er det ikke profeten Muhammed ﷺ som er i fokus – fokuset er heller på alle verdens muslimer som følger ham. Tegningene er ikke bare av ham som historisk person, men er ment å representere muslimer som en helhet.
Bomben i turbanen
Eksempelvis tegningen av Kurt Westergaard der Profeten ﷺ er fremstilt med en bombe i turbanen med den islamske trosbekjennelsen påskrevet, hvorfor er han fremstilt slik? Det fantes ikke bomber på den tid, kan det da være kritikk av ham? Hva er konteksten bak bildet? Det er ingen synlig kontekst. Budskapet man sitter igjen med blir bare at islam, bomber, og terrorisme går for det samme, og at muslimer er farlige.
Hva er foranledningen? Man ser enkelte muslimer begå et terrorangrep, og fremfor å klandre terroristene som individer, ønsker man å dra alle muslimer over samme kam. Så for å underbygge at alle muslimer støtter terror, karikeres Profeten ﷺ med en bombe i turbanen som et symbol på muslimenes indre tro.
Budskapet blir da at alle muslimer – i hvert fall hvis de er «gode muslimer» – enten åpent eller skjult (via taqiyyah), støtter terror.
Derfor er tegningen islamofobisk
- Dette er en klar islamofobisk rasistisk tegning og det er den fordi den formidler en svært negativ stereotypi om at muslimer er terrorister. Det underbygges med følgende argumenter:
Når man ser tegningen er det naturlige inntrykket den gjennomsnittlige seeren sitter igjen med at muslimer er terrorister / støtter terror. Og det er nettopp derfor tegningen er så populær i islamofobe miljøer, og likeså så høyt hatet i muslimske miljøer. - Fordi den muslimske trosbekjennelsen – som definerer alle muslimer – er skrevet på bomben, formidler tegningen at alle muslimer er terrorister eller støtter terror, ikke bare en konkret person eller organisasjon. Hadde det f.eks. stått Al-Qaeda eller IS på turbanen ville det ha vært et helt annet budskap.
- Tegningen er sagt å være en karikatur av alle muslimers Profet, ikke av f.eks. Osama bin Laden. Hadde den vært en karikatur av sistnevnte ville en kunne argumentere for at den ikke er islamofobisk. Men nettopp fordi den tilskrives Profeten så er den et bilde av at alle hans følgere, altså alle muslimer, er terrorister / støtter terror.
- Mer eller mindre «alle muslimer», rundt 2 milliarder mennesker, opplever tegningen som islamofobisk og en krenkelse av deres menneskeverd.
Kan man bortforklare budskapet?
Det er også nødvendig og presiserer at i ettertid har Westergaard forsøkt å bortforklare tegningen som et symbol på terrorister som tar profeten og religion som gissel. Men fordi tegningen fra starten av har vært formidlet som en karikatur av Profeten ﷺ, ikke av en terrorist, er ikke dette en god nok forklaring, og tegningen er dermed islamofobisk.
For å videre eksemplifisere det; hvis en nazist lager en antisemittisk tegning som viser at jøder overdriver Holocaust, og sier at tegningen egentlig kun er ment å kritisere enkelte jøder som gjør alt for mye styr ut av Holocaust (e.l.), så vil dette forkastes. Hvorfor det? Jo nettopp fordi tegningen må kunne formidle et meningsfullt budskap i seg selv, uten at den skal bortforklares. Hvis tegningen i seg selv fremmer et rasistisk, antisemittisk eller islamofobt budskap, så er den nettopp det, uavhengig av hvordan tegneren senere bortforklarer sine intensjoner.
Hva med andre karikaturer av Profeten ﷺ?
På samme vis, når Profeten ﷺ karikeres som f.eks. en kvinnemisbruker er det indirekte budskapet at alle som følger Profeten ﷺ, som jo er alle muslimer, misbruker/diskriminerer kvinner, i hvert fall hvis de er «gode muslimer».
Enhver karikatur av profeten Muhammed ﷺ som fremmer en negativ stereotypi av muslimer vil være islamofobisk nettopp fordi Profeten ﷺ representerer alle muslimer.
Er ikke karikaturene religionskritikk?
Noen kan si at karikaturene er ment som religionskritikk av Profeten ﷺ. Å fremstille muslimenes profet i islamofobe stereotypier er veldig annerledes fra det å kritisere enkelte handlinger som profeten Muhammed ﷺ gjorde i sin historiske kontekst. Ifølge det sekulære verdenssynet må muslimer tåle religionskritkk, men de må ikke tåle islamofobi. Skillet mellom religionskritikk og islamofobi er viktig. Man går over fra islamkritikk til islamofobi når man enten:
- Stigmatiserer muslimer som en gruppe ved å tillegge dem negative meninger, karakteristikker eller intensjoner. Eller:
- Omtaler historiske hendelser relatert til islam og profeten Muhammed på en stigmatiserende måte uten å presentere konteksten for hendelsen man vil kritisere, som fører til stigmatisering av muslimer.
Karikaturene gjør nettopp dette fordi de fremstiller symbolet på den ideelle muslim som en terrorist eller kvinnemisbruker, uten å vise noen reell historisk kontekst. Konteksten er avgjørende for å skille mellom religionskritikk og islamofobi.
Derfor er karikaturene islamofobiske, på lik linje med påstander som at muslimer egentlig støtter terror, gode muslimer undertrykker kvinner, eller at muslimer i det skjulte vil ta over Norge og Europa, ol. Dette er samme retorikk en finner i høyreekstreme miljøer som f.eks. SIAN, som fremmer ideen om at for å være en god muslim må man støtte terror, drap og kvinneundertrykkelse.
Bør Muhammed-karikaturer forsvares som ytringsfrihet?
Skillet mellom religionskritikk og islamofobi er avgjørende i denne debatten. Nettopp fordi dette skillet ikke har vært klart nok, ser vi at svært mange forsvarer de islamofobe karikaturene i ytringsfrihetens navn.
Islamofobi er fortsatt et nytt begrep for mange, så derfor er det viktig å poengtere at islamofobi er en forgrening av rasisme. Når vi ser disse karikaturene i en kontekst av islamofobi er det enklere å se at det er moralsk forkastelig å si at muslimer må tolerere å bli fremstilt slik. Vi ville f.eks. ikke sagt at jøder må tolerere karikaturer av Moses fremstilt som en grådig storneset mann, en typisk antisemittisk stereotypi. Slike antisemittiske fremstillinger av Moses er moralsk forkastelig å gjøre til en symbolkamp for ytringsfrihet.
Men det har tatt verden mange år og tapte liv å virkelig forstå faren ved antisemittisk propaganda. Vi må lære av historiens store feil. Nå, i 2020 forstår vi også mye mer om fenomenet islamofobi enn det samfunnet gjorde i 2005 da karikaturstriden først startet.
Tiden for å sette disse karikaturene i sin riktige kontekst har kommet. Å forsvare tegning, trykking eller publisering av islamofobiske karikaturer er faktisk ikke et forsvar av ytringsfrihet. Det er et forsvar av islamofobi.
Beslektede artikler
- Hengte opp «Jihad-banner» på Islam Nets lokaler
- Uansvarlig å oppfordre til diskriminering
- Religionsfrihetens grenser
- Islam Net møtte onsdag morgen opp med bil full av matvarer til Fattighuset i Grønlandsleiret
- Her lemper Fahad (32) fra Islam Net matvarer for 20.000 til Fattighuset: – Bedre å ha dialog