Å le bort sannheten får den ikke til å forsvinne

Også publisert i Klasssekampen.

Grans hersketeknikker svekker henne

9. feb. 15 i Klassekampen ler Sunnev Gran vekk min saklig-begrunnede bekymring om at Lars Akerhaug er en politisk korrekt islamofob som blir fremstilt som «ekspert» på islam og radikalisering. Å latterliggjøre mine argumenter motbeviser dem ikke, det bare forsterker dem: At man må ty til hersketeknikker for å vinne frem svekker ens eget ståsted. Gran er dyktig til å bruke språklige virkemidler, men det betyr ikke at det hun sier har akademisk verdi. Innlegget hennes har få argumenter. Det er mer et forsøk på å le bort en alvorlig bekymring om at folk som sprer hat mot muslimer blir fremstilt som nøytrale eksperter.

Å ha regler betyr ikke at man er imot ytringsfrihet

Gran viser til at vi i Islam Net har et reglement i vår facebook-gruppe for å «bevise» at vi ikke er tilhengere av ytringsfrihet. Dette argumentet er usaklig. Å ha reglement og retningslinjer for hva en konkret gruppe er ment for, betyr ikke at man ikke støtter ytringsfrihet. Alle seriøse nettfora har regler. Vår gruppe er vår kanal til å gi informasjon. Det er ikke en menneskerett å kunne promotere holdninger vi er uenige i på vår plattform, slik det ikke er en menneskerett at vi skal kunne promotere våre meninger på andres plattformer som ikke deler vårt ståsted. Man kan for eksempel ikke promotere alkohol på en plattform tilhørende en avholdsforening.

Har vi ikke respekt for mangfoldet?

Gran hevder at vi ikke har respekt for mangfoldet i de muslimske miljøene, hvilket er feil. Det har vi og vi kommer godt overens med andre.

Er moskeene enig med Akerhaug eller Islam Net?

Videre viser Gran til at Rabita-moskeen har invitert Tariq Ramadan for å indikere at ikke alle moskeene deler samme islam-forståelse som Islam Net. Argumentet er meningsløst for jeg har aldri hevdet at de gjør det. Det jeg sa var at Amal Aden, Sylo Taraku og Lars Akerhaug sin forståelse av «godkjent» islam har ingen oppslutning blant muslimer. Ramadan har ikke samme forståelse av islam som de nevnte personene. Han står for en midlertididig pause av enkelte ting i islam, mens de ovennevnte personer anser disse tingene som feil og tilbakestående. Det er én ting å si at «Gud tok feil», og det er en annen ting å si at omstendighetene gjør at «Guds lov» bør settes på pause inntil omstendighetene er skjerpet inn. Det at Rabita har invitert Ramadan betyr heller ikke at de deler alle hans synspunkter. For de har også invitert en rekke andre som er totalt uenig med Ramadan.

Det er en flott tolkningstradisjon innen islamsk rettslære og det er mange forskjellige meninger om detaljene i islam hos de ulike trosretningene. Imidlertid er de alle enige om hovedbudskapet om at «Gud vet best». Får de bevis for at en gitt mening er fra Gud, aksepterer de det. Dette er ikke forenlig med Akerhaugs «godkjente» islam. Han er ikke fornøyd med andre enn de som kan si at: «Det Gud sier er tilbakestående, utdatert og forferdelig». Det er klart Aden og Taraku ikke sier det så rett ut som dette, men dette er essensen av deres tale, det underliggende budskapet. Ja, det er islamofobi å ikke akseptere muslimer som en positiv del av samfunnet med mindre de går vekk fra selve troen i islam. Store norske leksikon sier om islamofobi: «Begrepet brukes også som samlebetegnelse for fordommer mot, og diskriminering av muslimer.» Akerhaug har både fordommer mot gjennomsnittlige muslimer, og i tillegg oppfordrer han samfunnet til å diskriminere muslimer med mindre de forlater islams grunnleggende tro, som Aden og Taraku gjør. Dermed er det svært bekymringsfullt at han blir fremstilt som «ekspert» på islam og radikalisering. Å latterliggjøre bekymringen gjør ikke saken bedre.