Vi bør ha lært noe fra Breivik
- Skrevet av Fahad Qureshi
- Comments::DISQUS_COMMENTS
- Skriftstørrelse Mindre skrift Større skrift
- Publisert i Samfunnsdebatten
- Skriv ut
- E-post
Brevik myrdet 77 uskyldige som han anså som muslimvennlige landssvikere. Kun tre år etter terroren ser vi Breiviks retorikk bli brukt for å forby niqab. Vi bør ha lært noe fra Breivik.
Også publisert i Klassekampen 24. juli 2014.
Usaklig kritikk
19. juli skrev jeg en kronikk i Klassekampen rettet om Statsministeren. Kronikken handlet om hvorfor et niqab-forbud vil virke imot sin hensikt og bidra til økt radikalisering.
Aasen, Steigan og Handegård skrev til sammen tre tilsvar 22. og 23. juli, samme dag og dagen etter Breiviks terror, som også var et resultat av muslimhat. Steigans innlegg er usaklig og useriøst. Vi har lenge jobbet mot ekstremisme og Lars Gule skrev i Dagbladet 23. April: «Islam Net kan fungere som vern mot ekstremisering av muslimsk ungdom i Norge.»
Ungdom blir ekstreme fordi de mener at samfunnet er imot dem. Etter å ha jobbet på feltet i flere år som leder for Norges største muslimske organisasjon, kan jeg si at jeg vet hva jeg snakker om.
Er niqab et problem for undervisning?
Undervisning med niqabier er ikke et problem i andre land, hvorfor skulle det være et problem her? På universiteter er det flere hundre elever i et auditorium og læreren vil aldri se alles ansikt. Det er også fullt lovlig for studentene å se ned i bakken så ingen lærer vil se dem, men dette er det ingen som vil forby. Ved flere studier er det mulig å delta i undervisning via nett hvor læreren ikke ser studentene, hvorfor ikke også forby dette? Islamofobi er svaret! Og som jeg nevnte 19. juli, ironien ved argumentet om at «man vil se dem» er at ved et forbud ser man dem ikke i det hele tatt. For da vil de ikke forlate sine hjem.
Finnes det ingen jobber til de i niqab?
Kvinner i niqab kan være telefonselgere, drive handel, drive nettbutikk, jobbe på kontor, jobbe med forskning m.m. Det er ikke andres problem hva de kan jobbe med, det kan de finne ut av selv. Hva gjelder å kommunisere med kollegaer, det fungerer helt fint på samme måte som det fungerer å kommunisere med tlf. Ingen har rett til å nekte kvinner å gå ut av sine hjem – slik et niqab-forbud i praksis vil fungere – fordi de velger å kle seg annerledes.
Breiviks retorikk pyntet i fine ord
Aasen sier at niqab-brukere bør ta av seg sitt klesplagg for å vise kjærlighet til Norge. Jeg finner det urovekkende at en kvinne kan si til en annen kvinne at hun må ta av seg et plagg som for henne symboliserer hennes ære, for å bli akseptert i Norge. Å leve sammen i et multikulturelt samfunn handler om nettopp det å akseptere hverandre selv om man er annerledes. Om ikke 22. juli var nok for at vi skulle kunne klare å rykke opp ved slike anti-muslimske fordommer, vet jeg ikke hva som må til. Dette er ikke annet enn Breviks retorikk pyntet i fine ord.
Niqab-forbud er et angrep på kvinnefrigjøringen
Anniken Huitfeldt sa til Klassekampen 21. juli, «I tida etter angrepet var mange i Norge gode på vise at rasisme er uakseptabelt. Nå føler jeg at motstand mot minoriteter, angrep på kvinnefrigjøring er like akseptert som før 22. juli.» Kloke og sanne ord. Det å pålegge kvinner som bærer niqab, å velge mellom å bli kriminelle eller være innelåst i sine hjem, er et klart angrep på kvinnefrigjøringen.
Vi bør ha lært noe fra Breivik: Vi må få en slutt på islamofobien som førte til terroren, og vi må klare å leve sammen selv om vi er forskjellige.