Det er på tide med en fredserklæring ^Spesial

Jeg erklærer ikke jihad

Jeg la nylig ut en video som fra mitt perspektiv skulle forklare situasjonen mellom Islam Net og Shoaib Sultan, Ali Chishti og Linda Noor. Noor og Sultan har i ettertid skrevet hver sin artikkel om videoen. Jeg synes det er uheldig at videoen ble tolket som en slags krigserklæring. Alle vet hvilken kontekst ordet jihad blir brukt i dag, og når dere, Ali Chishti, Linda Noor og Shoaib Sultan sier at jeg erklærer jihad og hevder at det er en krigserklæring gjengir dere ikke mitt budskap slik jeg ønsket å formidle det. Dere fremstiller det som om jeg erklærer en fysisk, voldelig jihad, hvilket dere bør vite at ikke er tilfellet. Jeg oppfordrer muslimer til å engasjere seg i samfunnsdebatten og ikke la dere ta monopol på å definere islam. Det er min jihad, jihad med pennen. For å nyansere så var det Ali Chishti som kalte sin første kritikk av Islam Net for «Kampen om islams sjel». Jeg kan også hevde at det ligger en underliggende voldelig oppfordring i en slik formulering, men det vil være uredelig av meg for jeg vet at Chishti ikke står for å påføre meningsmotstandere vold, og den samme redelighet ber jeg at den andre part viser i sine formuleringer.

Linda Noor underbygger sin påstand om at jeg erklærer fysisk jihad ved å dele sin «bokstavtro» tolkning som hun baserer på Ibn Kathir sin tafsir. Hun siterer bl.a. «Sannelig er å kjempe slik verset beskriver det, som innebærer å bli drept, såret, streve mot fienden og holde ut besværet med å reise.» Ifølge Noor kan Koranverset jeg siterte (2:216) kun tolkes i en voldelig forståelse av å reise ut i krig. Jeg finner det ironisk at en som hevder å jobbe mot radikalisering og at unge muslimer reiser til Syria, insisterer på at en slik «bokstavtro» tolkning er den eneste korrekte tolkningen av verset. Dette gir grobunn for å legitimere for unge at de bør reise til Syria for å bli en del av en fysisk jihad, selv om de misliker det å være i krig (i henhold til tolkningen av verset Noor henviser til). Dog vet jeg at Noor ikke oppfordrer ungdom til å reise ut i jihad, og jeg finner det dermed bemerkelsesverdig at hun vil insistere på denne ene tolkningen for å fremstille meg som en jihadist, hvilket hun egentlig vet at jeg ikke er. Jeg henviser min forklaring av verset, altså at jeg brukte verset for andre typer bestrebelser for islam hvor det ikke er snakk om fysisk jihad, til den velkjente Koranfortolkeren Abdurrahman ibn Nasir as-Sa'di som sier i sin tafsir (fortolkning) av dette verset:

«Og disse versene er helt generelle, at gode handlinger som sjelen hater pga. vanskelighetene som er i dem, uten tvil er bra. Og at onde handlinger som sjelen elsker pga. det den forestiller seg er i dem av komfort og nytelse, uten tvil er ondt.»
[http://quran.ksu.edu.sa/tafseer/saadi/sura2-aya216.html#saadi]

Noor har sin tolkning av verset som hun mener er den eneste riktige, men jeg synes ikke at hun skal påtvinge denne tolkningen på meg eller noen andre. Ifølge religionshistoriker Kari Vogt, som er professor emerita ved Universitetet i Oslo, tolkes Koranverset på ulike måter. I Aftenposten er hun sitert slik:

«Den vanlige tolkningen er at verset formaner om at man skal stå opp for troen, sier hun, og presiserer at dette først og fremst forstås som en ikkevoldelig, intellektuell og åndelig kamp.»

Vi og dere er uenige om mangt, men jeg forventer at vi gjengir hverandres meninger på en mest mulig presis og riktig måte.

Vi alle bør påminne oss selv om at Allah sier (oversettelse av betydningen): «Å dere som tror, vær standhaftige for Allah, som vitner for rettferdighet, og ikke la hatet mot et folk hindre dere fra å være rettferdige. Vær rettferdige; det er nærmere gudfryktighet. Og frykt Allah; Allah er vel vitende om hva dere gjør.»
[Koranen 5:8]

Folk er gått lei

I artiklene som har blitt skrevet fra begge sider i denne debatten blir det mye repetisjon. Dere kommer med en rekke gjengivelser av våre standpunkt, som vi ikke kjenner oss igjen i. Så forklarer vi hva vi står for, og dere insisterer deretter på at dere har gjengitt oss korrekt. Jeg innrømmer at dere trolig vil oppleve at det samme gjelder den andre veien. Jeg ser ikke mer behov for å adressere det dere sier om oss, og dere ser trolig ikke behov for å adressere det vi sier om dere. Folket, tilskuerne, de som leser, de har nok gjort seg opp en mening. Å strekke våre uenigheter i en uendelig duell ser jeg ikke at er i muslimenes kollektive interesse.

Svært mange som ikke tar side i denne debatten har uttrykt at de er gått veldig lei. Også flere av de som tar en klar side, mener det samme.

Muslimenes kollektive interesse

Jeg har inntrykk av at dere anser det som i muslimenes kollektive interesse å offentlig kritisere muslimske meningsmotstandere dere anser som ekstreme. Fra ett perspektiv ser jeg det argumentet, og kan argumentere for det samme om dere. Vi i deres øyne gjør det vanskelig for muslimer i Norge ved å fremstille islam og muslimer på en måte som dere anser som ekstremt. Vi på vår side mener at dere skaper vanskeligheter for muslimer som ønsker å leve med konservative verdier i det norske samfunnet, ved at dere fremstiller de konservative verdiene som noe kun en marginal gruppe ekstreme eller bokstavtro muslimer ønsker å leve etter.

Vi og dere ønsker trolig det samme: muslimenes beste. Men vi er uenig i hva som er best for muslimene. Begge parter ønsker at deres forståelse av islam skal vinne frem blant muslimer og i samfunnet generelt. Dermed ser jeg ønsket om å respondere og kritisere den andre part i all offentlighet fordi man anser det den andre part sier som til ulempe for muslimenes interesser.

På den andre siden synes jeg at vi bør lære av våre erfaringer og være ærlige med oss selv og innse at denne konflikten ikke vil la seg løse ved å skrive artikler frem og tilbake.

Vi må ofre for felleskapet

For oppnå noe må man også ofre noe. Vi begge er tilhengere av ytringsfrihet og det frie ord. Samtidig hviler det et ansvar over oss: Vi må bruke denne friheten med omhu. Begge parter ønsker retten til å kritisere den andre part, men samtidig ønsker man at vedkommende aller helst ikke skal respondere på kritikken og heller akseptere den. Dette tror jeg vil forbli ønsketenkning fra begge hold. Problemet er da at når den ene part kritiserer den andre, vil den andre respondere, og slik vil det eskalere seg til det vi nå ser i dag. Mange opplever denne debatten som svært uheldig og til skade for muslimenes kollektive interesser. Enkelte mener at debatten er dratt ned på sandkassenivå. Dette vil trolig skje hver eneste gang en av partene igjen kritiserer den andre part. Jeg mener oppriktig at dette vil skade alle de involverte parters omdømme og i tillegg være lite produktivt for noen av oss.

Det er på tide med forsoning

Jeg mener at det er på tide med forsoning, noe vi burde ha gjort for flere år siden. Vi er alle muslimer, at på til anser vi alle oss som sunnimuslimer. Vi bør kunne klare å komme til enighet om mer enn det vi er uenige om. Selv om vi har den juridiske retten til å kritisere hverandre offentlig, er det kanskje bedre at vi heller begynner å råde hverandre privat? Kanskje kommer vi til enighet om mye, og det vi ikke enes om kan vi være enige om å være uenige om, uten at det skal bli et sirkus i offentligheten? Hvis ikke vil vi igjen være på samme sted hvor den ene part kritiserer den andre, og så frem og tilbake til folket, både på deres og våres side, er lut lei.

Beklager hvis jeg har sagt noe feil

Profeten (fred være med ham) sa: «Den mest utbredte formen for åger (riba) er å gå langt i å snakke urettmessig mot en muslims ære.»
[Sunan Abi Dawud 4876]

Jeg har etter beste evne forsøkt å holde meg saklig i mine artikler og innlegg på Facebook. Men jeg er bare et menneske og kan ha sagt ting feil, og dermed ber jeg oppriktig om tilgivelse om jeg har sagt noe om dere som ikke er korrekt.

Jeg inviterer dere til dialog

Jeg foreslår at vi legger nett- og mediedebattene til side, møtes for å snakke sammen og se hvor enige vi kan bli og samtidig få til en god fredelig løsning på våre uenigheter. I tillegg tenker jeg at det kan være sunt med et dialogmøte med dere tre, meg selv, Zeshan Qureshi og Ujjal Mazumder i panelet, hvor vi diskuterer selve kjernen av vår uenighet: Hvem definerer islam?

Til våre støttespillere

Vi har gjennom denne uken, spesielt etter min siste video, sett et stort og voksende engasjement blant våre støttespillere. Det er helt fantastisk å ha dere med oss! Jeg står fortsatt for at vi ønsker flere konservative stemmer å engasjere seg i debatten om islam i det norske samfunnet. Fortsett engasjementet, skriv kronikker om våre verdier og delta i debatten på sosiale medier. Slik vil vi in sha Allah vinne frem på en saklig og konstruktiv måte.