Islam-debatten dreper Spesial
- Skrevet av Fahad Qureshi
- Comments::DISQUS_COMMENTS
- Skriftstørrelse Mindre skrift Større skrift
- Publisert i Samfunnsdebatten
- Skriv ut
- E-post
En mann blir knivstikket, en annen blir hengt ut for å kjøpe brød, en annen dør i en ulykke mens en kvinne frydes av det, mens asylmottakene blir utsatt for terrorangrep. Alt dette skjer i Norge, men politikerne ser ikke puslespillet og fortsetter sine meningsløse islam-debatter. Når skal vi ta problemet fra dens rot?
Hatet brer seg
Norge begynner sakte, men sikkert, å bli et mindre hyggelig sted å leve som muslim. Jeg er født og oppvokst i Norge, og er like mye norsk som alle andre, så ikke be meg om dra tilbake til der jeg kommer fra. Å være hvit i huden og kristen / ateist er ikke det som gjør en person til norsk. Hvis det er det som er kriteriet, har Norge et stort problem. Våre politikere – med unntak av FrP selvfølgelig – må snart innse at desto mere de problematiserer helt ufarlige elementer ved islam – som hijab, niqab, bønn, halal-mat, o.l. – er det med på å livnære et ekstremt hat som vokser frem. Dette hatet manifesterte seg i sin verste form 22. juli 2011, og i en mer sofistikert form i 2015 gjennom Hege Storhaugs bok «Islam. Den ellevte landeplage».
Slik er islam-debatten
Debattene om islam som stadig vekk dukker opp i mediene har liten reell nytte. Det som diskuteres har som regel de følgende elementene ved seg:
- Det er kun noen få mennesker det vil gå utover om et forbud eller påbud trer i kraft.
- Ingen utenforstående tar skade av det man ønsker å forby eller påby.
- Det er mer en «prinsipiell debatt» enn et virkelig problem.
- Det er ikke så interessant hva de det diskuteres om mener om saken.
- Det påstås at man vil frigjøre eller hjelpe undertrykkede (ofte kvinner), men som ikke selv forstår at de er undertrykket eller trenger hjelp.
- De som velger å ikke stemme for påbudet / forbudet som diskuteres, argumenterer ikke med at samfunnet må akseptere og inkludere minoriteten og ta hensyn til deres ønsker. Argumentet er heller at man må tåle det man ikke liker og jobbe i mot minoritetenes rettigheter på andre måter, fordi man er i mot tanken om å forby / påby.
Er demokratiet til for å undertrykke?
Muslimer i Norge er en minoritet. Muslimer som holder fast ved religionens symboler og praksis er en minoritet i en minoritet. I et samfunn hvor Gud ikke er i sentrum, blir mennesket guddommeliggjort. For mange handler det om å være den største guddommen, selv om de kanskje ikke er klar over det selv. De vil definere rett og galt, ondt og godt, forbudt og tillatt. Og det ikke bare for seg selv, men også for andre som ikke er enige med dem. Demokratiet er sett på som Norges stolthet. Det er forståelig nok, for konseptet om demokrati, i motsetning til diktatur, har vært frigjørende for store deler av verden. Men hvor er de prinsipielle menneskene som forstår demokratiets formål når de ser demokratiet bli misbrukt til å frarøve den muslimske minoritet sin frihet? Er demokrati virkelig til for at en majoritet skal undertrykke en minoritet? Hvis ikke, bør flere prinsipielle stemmer snakke ut imot de unødvendige debattene om islam som følger det ovennevnte mønster.
Hvilken påvirkning har disse debattene for deg?
Bare tenk litt over det kjære deg som ikke er muslim: Noen få jenter som går med hijab på skolen, et par studenter som går med niqab, noen i kantina som spiser halal-mat, andre ber i et bønnerom, noen går til en moské osv. – senker det virkelig livskvaliteten din? Bryr du deg virkelig om hva andre folk gjør, så lenge de selv er glade, og du selv får gjøre hva du vil? De aller fleste bryr seg ikke og plages ikke av at andre mennesker har andre kulturer, religioner og verdier. Det som derimot problematiserer ufarlige ting ved islam, er den offentlige debatten og politikerne. Våre politikere lever godt med de verdier som de selv liker. De vil ha frihet til å leve slik de selv vil. Men denne friheten vil de andre livs. De vil at andre skal leve slik de selv vil. Hvis disse politikerne skal være ærlige overfor verdiene de hevder å stå for, må de ønske minoritetene de samme frihetene til å velge selv hva de vil, slik de ønsker for seg selv.
Må vi tilrettelegge?
Ofte hører man folk si at når noen kommer til Norge må de følge norske skikker og at Norge ikke kan tilrettelegge for andres kulturer og religioner. Selvfølgelig må man integrere seg, men å kreve at man i tillegg må assimilere seg, er en tanke vi kjenner godt igjen fra Hitler. Hvis man ønsker et inkluderende samfunn hvor alle skal føle seg velkomne, inkludert, og ikke minst føle seg norske, må samfunnet ivareta de ulike minoritetenes behov. Gjør ikke samfunnet det så kan det ikke påberope seg å være fritt, mangfoldig og inkluderende. Minoritetene ber ikke om at storsamfunnet skal følge deres skikker, de ber bare om få lov til å følge dem selv. Det bør ikke være for mye å be om.
Konsekvensene av å problematisere islam
Det kan virke ufarlig å debattere unødvendige, «prinsipielle», ting ved muslimenes liv. Hadde det vært et engangstilfelle hadde det ikke vært så farlig. Men når de samme debattene stadig tas på nytt og praktiserende muslimer blir fremstilt som et problem, gjør det noe med underbevisstheten til folk. Et hat mot «problemet» dannes i folks hjerter. Når det i tillegg forekommer terror som begås av ekstremister, men i islams navn, bidrar det til å bygge opp under fordommene. Da begynner plutselig muslimenes uskyldige religiøse praksiser å bli sett på som noe som kan kollapse det norske samfunnet. Dette fører med seg farlige konsekvenser.
10. desember 2015 leste vi om 22 år gamle Ammar som fylte handlevogna med billig kneipp for å dele med andre asylsøkere. Da ble han fotografert og hengt ut som snylter på Facebook. 16. november 2015 fikk politiet i Asker og Bærum inn en nødtelefon. En mann i 20-årene var blitt knivstukket på Slependen kun fordi han var muslim. 2. Desember 2015 meldte Fredrikstad Blad at en 17 år gammel asylsøker hadde omkommet i en drukningsulykke. En kvinne i 30-årene skrev følgende melding på Facebook-siden til Fredriksstad Blad: «Jaja, en utlending mindre å betale penger på. Mer til det norske folk». Fredrikstad Blad konfronterte henne, og hun stod for utsagnet! 11. desember 2015 ble en europeisk mann pågrepet og siktet for å ha tent på det planlagte asylmottaket i Lindås kommune i Hordaland.
Hva er det som får noen til henge ut en asylsøker som kjøper brød til andre? Hva er det som får en person til å knivstikke et annet menneske kun fordi vedkommende er muslim? Hva er det som kan få en kvinne til å bli så hjerteløs at hun frydes over at en uskyldig 17 år gammel asylsøker som har rømt fra krig, drukner i en ulykke? Hva er det som får et menneske til å utføre et terrorangrep mot et asylmottak som er til for å beskytte barn som har rømt fra krig?
Alle disse hendelsene her til lands, skyldes et ekstremt hat mot islam og muslimer. Et slikt hat kommer ikke over natten. Det er et resultat av massiv propaganda mot islam og muslimer i flere år. Hege Storhaug og FrP har stått i første rekke i å skape frykt for muslimer i det norske samfunnet. Islam-debatten er kanskje prinsipiell for noen, men den tar faktisk liv og er en stor psykisk belastning for de mennesker – ja de er mennesker de også – det debatteres om. Kjære politikere; bruk tiden på mer nyttige debatter. Vi muslimer hadde satt pris på litt pusterom ...