fbpx
Logo
Skriv ut denne siden

«Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer» - Fakta eller ikke?

«Ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer» - Fakta eller ikke?

Dette er ord som nærmest har blitt et mantra i visse kretser i Norge og i store deler av den vestlige verden. Dette er et sitat av Carl I. Hagen, og lignende sitater finnes fra bl.a. Siv Jensen, begge fremtredende politikere fra Fremskrittspartiet.

Hvor kommer dette utsagnet fra

Denne typen utsagn kommer spesielt fra mennesker som er fiendtlige mot islam og muslimer, og som prøver å oppnå et eller annet mål ved å rette et slikt negativt lys mot muslimer. Ved å egge til frykt for en så liten minoritet i Europa ønsker de å score politiske poeng, eller tjene penger på «islamkritisk» litteratur, som altfor ofte bare er skremselspropaganda. Om man gransker denne påstanden nærmere, oppdager man fort hvor misvisende og gal den er. Denne, og mange andre påstander som blir forfektet av islamofober, er uten rot i virkeligheten.

Fakta: Beste medisin mot vrangforestillinger

Hele verdensbildet de holder er basert på å vekke frykt for å få det som de vil, og fakta er den beste medisinen mot vrangforestillinger. Faktaene som vil bli presentert i denne artikkelen vil være nok til å motbevise påstanden deres.
 
Europol gir årlig ut en rapport med statistikker om terrorisme i Europa. Denne rapporten, EU Terrorism Situation and Trend Report (TE-SAT), har dokumentert hvor mange terrorangrep som har funnet sted og hvem som utførte dem fra og med år 2006 og frem til i dag. Terrorangrepene blir kategorisert under følgende grupper: islamister, venstreekstreme, separatister, høyreekstreme, enkeltsaker, og uspesifiserte. På grunn av den ofte fine linjen mellom separatisme og mange høyreekstreme bevegelser, har noen av angrepene som av mange ville blitt ansett som høyreekstreme da blitt kategorisert som separatistiske. Det bør også nevnes at definisjonen på ordet «terror» er evig foranderlig og stadig blir debattert, men vi vil imidlertid forholde oss til definisjonen Europol bruker.

Resultatene fra rapporten kan være veldig overraskende for noen: den har vist gang på gang, i alle årene den har blitt utgitt, at «islamistiske terrorister» rent tallmessig står for en latterlig liten andel av terrorangrepene i Europa. I løpet av alle årene rapporten har blitt gitt ut, har ikke de fryktede «islamistene» engang stått bak så mye som 1 % av angrepene. 

Tallenes tale 

Ifølge Europols statistikker, sto «islamistiske terrorister» for 0,4 % av alle terrorangrep fra 2006 til 2008. Det er snakk om under en halv prosent. Venstreradikale grupper hadde i samme tidsrom stått bak nesten 20 ganger flere terrorangrep. Her ser vi noen av tallene fra rapporten;


Teksten er liten på grunn av bildets størrelse – det kan bli funnet på nettsiden.


Fra 2009. Dette året sto «islamistiske terrorister» for 0,34 % av alle terrorangrep. Dette er igjen langt under en prosent.



Fra 2010. Selv om det er en liten prosentvis økning i andelen, er «islamister» fortsatt ansvarlige for en liten brøkdel av alle angrepene.
 
Europol registrerte 543 terrorangrep i årene 2009 og 2010, og av disse sto muslimer bak fire angrep. Vi ser at venstreekstreme sto for 85 forskjellige angrep i de to årene. Forskjellige separatistiske grupper, hovedsakelig lokalisert i Spania, Frankrike og Tyskland, sto bak hele 397 forskjellige angrep. Hvorfor er det da ingen som slår alarm om dem, eller som sier at «ikke alle separatister er terrorister, men de fleste terrorister er separatister»? Er det da noen som slår alarm om venstreekstremisme? Om vi i det hele tatt skal frykte terror fra noen, så ville det gi mer mening å frykte separatistiske bevegelser, eller til og med venstreradikale fremfor muslimer, viljen til å bruke vold tatt i betraktning.

Hva med 7/7 i London og angrepet i Madrid

Noen vil kanskje reagere på at vi bare henviser til data fra 2006. Det kan da virke som om vi prøver å ekskludere og overse de mer kjente angrepene, som 7/7 i London og angrepet i Madrid i 2004. Grunnen til at vi her ikke tar hensyn til disse angrepene er fordi de ikke var inkludert i Europols rapporter – rapportene ble som sagt første gang publisert i 2006. Siden vi her diskuterer disse rapportene, er ikke de hendelsene så veldig relevante for oss.
 
Det må imidlertid påpekes at det å trekke frem disse angrepene faktisk skader islamofobenes sak mer enn det hjelper. Protesten bekrefter det faktum at frykten for «islamistisk terrorisme» er overdrevet – man er nødt til å grave lenger og lenger tilbake for å finne noe som er nevneverdig. Det viser at trusselen i de senere år har minket i en slik grad at det er gått mer enn seks år uten angrep som er av betydning. Seks år er mer enn nok tid til å vise hvilken eksistensiell trussel «islamistisk terrorisme» utgjør i denne delen av verden, og denne tiden har kun vist oss at grupper helt uten tilknytning til islam driver terror i langt større skala enn media gir uttrykk for her i Europa, og at muslimske terrorister ikke er like aktive og farlige her som man skulle tro. Skulle man argumentere for at de nevnte angrepene uansett burde nevnes, kan ikke den høyreekstreme og kristne terroristen Anders Behring Breiviks aksjon 22. juli 2011, overses. Dette er et av de verste terrorangrepene som har funnet sted i Europa i nyere tid.

Kvalitet, fremfor kvantitet?

Med dette har vi effektivt bevist at såkalte «islamistiske terrorister» utfører en nærmest ubetydelig andel terrorangrep i dagens Europa. Strengt tatt kunne vi avsluttet der. Men selv de enkle tallene vil ikke trenge igjennom hos en islamofob, som baserer sitt verdensbilde på at islam er fienden og at muslimer er farligere enn andre folk. En islamofob vil gjøre sitt ytterste for å benekte rapporten, som klart og tydelig viser hvilken liten trussel «islamister», rent tallmessig, utgjør for oss i Europa. Et motargument han da kanskje ville komme med kan være at muslimske terrorister, selv om de angriper (veldig!) sjeldent, volder de stor skade når de først gjør det. Men er det mer sannhet i det enn det var i den første påstanden? Her er noen interessante utdrag fra rapportene:

«However, a coordinated but ultimately failed [Islamist] attack aimed at mass casualties took place in Germany.»

Det vil si at det eneste angrepet fra ekstremistiske muslimer i 2006 ikke resulterte i noen dødsfall eller skader, og at de skyldige – to unge menn – ble tatt og straffet.
Antall døde: 0 (NULL)
 
«As in 2006, failed or attempted Islamist terrorist attacks took place in the UK, Denmark and Germany.»

Vi ser at terroristene feilet i 2007 også, med flere angrep som verken førte til skader eller dødsfall. De fryktede «islamistene» virker mindre og mindre skumle.
Antall døde: 0 (NULL)
 
«In the event, only the attacker himself was injured

Dette refererer til det eneste terrorangrepet i 2008 hvor gjerningsmannen viste seg å være muslim. Igjen ser vi klart at ekstreme muslimer ikke utgjør noen eksistensiell trussel, og at den vestlige verden ikke vil bli felt av «islamisme».
Antall døde: 0 (NULL)
 
«In 2009, there was only one Islamist terrorist attack, directed at a military target in Italy.»

Den eneste skadde var terroristen selv, og en vakt. Dette var faktisk det verste angrepet som har blitt ført opp, med hele èn sivilist med mindre skader, i tillegg til terroristen selv.
Antall døde: 0 (NULL)
 
«They [the attacks] caused minimal damage to the intended targets

I 2010 var det tre forskjellige angrep fra de skumle, mørke mennene, og to av dem førte verken til dødsfall eller skader. I det siste angrepet var det bare terroristen selv som døde - igjen, ingen sivile tap.
Antall døde: 0 (NULL)
 
Sluttresultatet er da på hele 10 forsøk på terrorangrep fra en gruppe på rundt 50 millioner mennesker, i løpet av 6 år, og hele null sivile dødsfall. Det i seg selv er en utrolig tanke, og står i sterk kontrast til utsagn vi så ofte hører fra visse miljøer. Meninger som ikke er basert på fakta er ikke verdt noe i den virkelige verden, og kan så visst ikke bli akseptert fra politikere som ønsker å styre landet vårt. For å kunne føre debatt om muslimer i Europa og i Norge, er det nødvendig å legge til side fordommer og rasistiske holdninger, og heller åpne øynene for virkeligheten – at mye av skepsisen og motviljen folk har til muslimer i dag bare kommer fra uvitenhet om hva de faktisk står for. Som følge av denne uvitenheten ser vi at diskriminering og hat mot muslimer blomstrer som aldri før. Islam Net har siden starten av jobbet for å fjerne uvitenheten, basisen for hatet og diskrimineringen, ved å vise til fakta og virkeligheten.

Sist redigerttorsdag, 26 november 2015 18:46

Siste fra Mahir Osman

Opphavsrett © Islam Net. Alle rettigheter forbeholdt.