Svarene på mitt innlegg viser at muslimhat ikke tas seriøst nok ^Spesial

Publisert hos Aftenposten 12. des. 2020.

Jeg er glad for å ha brakt karikaturdebatten i en ny retning hvor vi kan se på det islamofobiske elementet ved disse karikaturene. Det har vært mange svar i kjølvannet av kronikken min, bl.a. fra Jon Helgheim og Frank Rossavik. Likhetstrekket med alle svar jeg har lest er at ingen av dem faktisk adresserer mine 4 argumenter. 

Jeg blir for det meste møtt med personangrep og beskyldninger av å ha onde hensikter bak teksten. 

La meg adressere noe av kritikken: 

1. Du kan ikke snakke på vegne av alle muslimer
   
   Jeg hevder ikke å tale på vegne av alle muslimer, men at svært mange muslimer opplever islamofobiske karikaturer av profeten Muhammed som krenkende. Disse vil si seg enige i at for dem så er Profeten mer verdt enn dem selv. Og ved at han krenkes via islamofobiske karikaturer, krenkes også deres menneskeverd, nettopp fordi han representerer dem.
2. Du prøver å bringe islam i en radikal retning
   
   Jeg har ingen agenda om å radikalisere muslimer. Tvert imot, jeg engasjerer meg i samfunnsdebatten på intellektuelt og akademisk vis. Jeg tar fullstendig avstand fra ekstremisme og enhver beskyldning om å stå for slikt.
   
   
3. Du bruker ikke ordet blasfemi, men essensen er den samme 
   
   Blasfemi og rasisme er to forskjellige ting og argumenteres for på ulikt grunnlag. At karikaturene er blasfemiske er et punkt i seg selv, men jeg argumenterer ikke ut fra det. Jeg har lagt frem konkrete argumenter for hvorfor karikaturene er islamofobiske.
   
   
4. Skal det være helt opp til den enkelte å definere hva som er krenkende? 
   
   Å bli utsatt for rasisme er en krenkelse av ens menneskeverd. Islamofobi er rasisme. Og jeg har argumentert saklig for hvorfor karikaturene av muslimenes profet er islamofobiske.
   
   
5. Hvorfor kan ikke Westergaard sin forklaring av bombekarikaturen være genuin?
   
   Fordi tegningen fra starten av har vært formidlet som en karikatur av Profeten, ikke av en terrorist. Hvis noen lager en antisemittisk tegning som viser jøder som barnemordere, og sier at tegningen egentlig kun er ment å kritisere israelsk vold mot sivile i Palestina, så vil dette forkastes. Tegningen må formidle det tiltenkte budskapet uten at den senere skal bortforklares. Hvis tegningen i seg selv fremmer et rasistisk, antisemittisk eller islamofobt budskap, så er den nettopp det, uavhengig av hvordan tegneren senere bortforklarer sine intensjoner.

Det er synd at ingen av responsene til kronikken min har adressert islamofobien i karikaturene. Det viser at samfunnsdebatten ikke tar muslimhat seriøst nok. Å unnskylde islamofobi er ikke et forsvar for ytringsfrihet. Fremover håper jeg å se flere viktige stemmer fordømme islamofobiske Muhammed-karikaturer.