fbpx

Halshugget læreren pga. islam? Spesial

Halshugget læreren pga. islam?

En lærer har blitt halshugget i Frankrike fordi han skal ha vist frem en Muhammed-karikatur. Islam er roten til ondskapen, er det indirekte eller direkte mange som tenker. Men er det virkelig så svart/hvitt?

Før hendelsen på fredag 16. oktober 2020, kom jeg over en hadith (profetisk beretning) fra Profeten Muhammed (fred være med ham), der han ble spurt om en person som ba om nettene, fastet ofte, og var veldig generøs, men som samtidig var også ufin mot naboene sine og skadet dem verbalt. Profeten (fred være med ham) svarte at det ikke er noe godhet i vedkommende. Han ble også spurt om en dame som kun ba om det minimale, gav det lille av rester hun hadde til veldedighet, men plaget ingen av naboene. Profeten (fred være med ham) svarte at hun er en av paradisets folk. (Parafrasert oversettelse al-Musnad, 2/440)

Denne beretningen sier noe om den normative posisjonen i islam rundt medmenneskelig behandling. For oss muslimer, så strever vi etter å ha et spirituelt forhold til Gud, men vi vet at Gud også ser veldig strengt på måten vi behandler våre naboer og våre neste. La det være klinkende klart, vi muslimer anser det som vår hellige plikt å vise godhet, være ydmyk, være produktiv, utøve tålmodighet og være tilgivende. Hvis vi anser det å plage våre neste med vår tunge kan hindre vår inntreden til Paradis, hvordan tror du vi anser det å drepe?

Men spørsmålet sitter fortsatt i hodet, hvordan skal vi forstå den siste hendelsen, og andre hendelser for øvrig? Hva handler dette om; ekstremisme? intoleranse? radikalisering? Jeg håper her å presentere noen aspekter som kan reflekteres over, som kan kaste lys over disse spørsmålene.

1) Når vi snakker om kausalitet (årsak/virkningsforhold), er det utrolig viktig at man ser ting i litt bredere kontekst, slik at man ikke forveksler årsaker med triggere. Eksempelvis så sier man ikke at skuddene i Sarajevo var årsaken til 1. verdenskrig, men heller at det var en utløsende faktor. Det ligger likevel mer dyptgående omstendigheter til grunn som kan sies å være krigens årsaker.

2) Som oftest når det skjer slike hendelser, så fungerer media som vår primære informasjonskilde. Det vil si at den informasjonen vi sitter igjen med etter en hendelse, er informasjon som er medialisert gjennom medieaktører. Her tenker jeg man skal være bevisst på å være refleksiv ovenfor hvilken posisjon medier generelt har, og særlig mediers posisjon og agens i forbindelse med hendelser. Medieteoretikere er veldig klare på at:

  1. Medier fremstiller informasjon og konstruerer virkeligheten på «sin» måte. Dette for at narrativet som kommer frem i mediene altså er en «framing» som gjøres innad i mediehusene, og er derfor kun én av flere alternative narrativ.

  2. Media er per definisjon ikke en nøytral aktør. Deres virke er ikke å kun videreformidle informasjon og begivenheter. Derimot fungerer media som en diskursiv aktør som konstruerer partikulære innholdsmeninger (jfr. punkt a), og er derfor ikke i sin essens nøytral.

  3. I en liten forlengelse av poenget i punkt b, så er det en oppfattelse hos medieteoretikere at nyhetsmedier opererer med spesifikke nyhetskriterier som blant annet innebærer at media foretrekker å omtale saker med sensasjon og konflikt. Og nettopp her vil den diskursive diskusjonen være rundt om hvorvidt saker i seg selv er hva mediene formidler, eller om de blir det gjennom medias medialisering.

La meg statuere disse poengene med noen konkrete eksempler på hvordan medier framer (rammer inn) ting ulikt:

  • 09.2020: En 58 år gammel muslimsk mann i Canada blir knivstukket flere ganger i halsen til døde like utenfor moskéen hvor han stilte frivillig som ordensvakt i forbindelse med covid-19. Angriperen, 34 år gamle Von Neutegem, hadde klare nynazistiske og white-power sentimenter. Både offentlige myndigheter og kanadiske medier innrammet dette som en “mulig hatkriminalitet». Hendelsen nådde naturligvis ikke norsk nyhetsbilde, så få er nok derfor kjent med saken.

  • 06.2016: (som mange kanskje husker) så ble Labour-politikeren Jo Cox drept av en høyreekstremist i England på åpen gate. Høyreekstremisten Thomas Mair skjøt henne to ganger i hodet, en gang i brystet, og knivstakk henne deretter 15 ganger mens han ropte “This is for Britain». Hverken i britiske eller norske medier ble dette omtalt som terror selv om det var et ideologisk målrettet angrep mot en politiker. Mair ble dømt å være tilregnelig ved drapstidspunktet. Hverken ble dette «framet» til å være terror, eller et angrep på demokratiet. I norske medier, som f.eks. VG og NRK, var ikke dette noe annet enn et «grusomt drap».

  • 10.2019: Høyreekstreme Stephan Balliet angriper en synagoge utenfor den tyske byen Halle. Det var ca. 80 jøder inne i synagogen under den jødiske høytiden Yom Kippur, men Balliet mislykket i å gå inn i synagogen, og endte i stedet med å drepe to personer utenfor synagogen. Balliet var en høyreekstrem nynazist, og anså jøder å være roten til alt ondskap i verden. Mainstream medier omtalte ikke dette som terror. I norske nyhetsmedier ble det nevnt «antisemittisk angrep», men ordet terror var utelatt.

  • 10.2018: Robert Bowers, angriper en jødisk synagoge i Pittsburgh, USA. Bowers, som hadde sterke nynazistiske og antisemittiske sympatier, drepte 11 jøder i dette angrepet mens han ropte antijødiske slagord. Norske medier omtalte dette som en «skyteepisode», «angrep», og Bowers var selvfølgelig en «gjerningsmann».

Her stiller jeg meg svært kritisk til den ujevne fordelingen av merkelapper som «terror/terrorist» i nyhetsbilde avhengig av om gjerningsperson kommer fra en muslimsk bakgrunn eller ikke. Det er klart tydelig mønster her på hvem som terrorist og ikke, og som en tilhenger av diskursteori kan jeg ikke ignorere den makten og potensialet media har i å konstituere og opprettholde narrativet om at muslimer sliter med intoleranse, islam og vesten er inkompatibelt, og at «ikke alle muslimer er terrorister, men alle terrorister er muslimer.»

For å være veldig spesifikk her, angående den tragiske hendelsen sist fredag som aldri burde ha skjedd; gjerningspersonen var 18 år! Man har så vidt entret de voksnes rekker som 18 åring, om man i det hele tatt har det. I det minste, er man ikke særlig moden som 18 åring. Og Ikke vet vi omstendighetene rundt vedkommende. Slet han psykisk? Drev han med dop? Kokain? Ikke misforstå, handlingen isolert sett er en radikal handling som naturligvis er å fordømme. Men det å trekke denne hendelsen opp mot en større islamist-islam vs. vesten-angrep mot demokrati-diskurs umiddelbart uten å se ting i et større perspektiv, er rett og slett lavt nivå av analyse, og det lukter politisk agenda milevis unna. Det at denne 18 åringen hadde muslimsk bakgrunn, og gikk til angrep på læreren som konsekvens av fremvisning av karikaturene, stemmer og er av relevans. Poenget mitt er likevel at man kan skille fremvisningen som triggeren og som årsaken. Ikke at forskjellen gjør handlingen til noe mindre tragisk og motbydelig! Men igjen, 18-åringen ble skutt og drept av politiet, så ikke kan han svare for seg selv, og det å plassere handlingen til en 18-åring fra en sosial marginalisert gruppe som et «angrep på demokrati og ytringsfrihet»-narrativ er rett og slett for billig, unyansert, og passer alt for beleilig inn i et narrativ som kun høyrepopulister tjener på. Men, valg skal vinnes, og aviser skal selges!

3) Når man gjennomfører en kritisk diskursanalyse (noe jeg innser jeg allerede er på god vei med), så er det tre dimensjoner av analysen: 1. Analyseobjektet (i dette tilfellet selve hendelsen og omtalelsen av denne), 2. Den diskursive praksisen (i dette tilfellet jfr. punkt 2; mediedynamikken), og 3. den sosiale praksisen (i dette tilfellet, sosiale omgivelser).

En handling skjer aldri isolert, men skjer i en kontekst. En hendelse kan aldri forstås fullt ut uten at man ser på eksempelvis sosiale, politiske, og sosioøkonomiske omstendigheter. Blir disse diskutert i media (både nyhets- og sosiale medier)? Nei, fordi det passer ikke det enkle narrative om at dette er et islamistisk terrorangrep. Og det blir dessuten for komplekst og kjedelig å skulle nyansere og kontekstualisere, noe avislesere neppe ønsker få servert. Igjen jfr. punkt 2, det at medielogikken synes å være preget av et ønske om sensasjon og konflikt, blir åpenbart; det selger! det vekker følelser! Kjedelig akademisk analyse gjør ikke!

Men tilbake til Frankrike, «der de gule vester demonstrerer og vandaliserer banker og butikker pga. økning av bensinpris på 50-øre». Husk, dette var den umiddelbare innrammingen i nyhetsbilde. Du hadde en årsak: prishopp på bensin. Virkning: sinte demonstranter.

Men etter noe tid fikk media kritikk for denne innrammingen, og man begynte å tilføye i debatten faktorer i Frankrike som fattigdom, sosiale problemer, ekstreme forskjeller mellom fattig-rik, fransk elitisme etc. Dette var innenfor medielogikken der man spiller på konflikt mellom folke-eliten, rik-fattig etc. Dette vekker interesse, og selger.

Men tilbake til poenget, hvilke sosiale faktorer i Frankrike er nevneverdige i forbindelse med den frustrasjonen som ligger til grunn hos en 18-årig slik at han går og hugger hodet til en annen person? Den som tror at vedkommende snublet inn i en moské, ble radikalisert, gjorde en gjennomtenkt rasjonell overveielse over valget sitt ut fra en dyp religiøs overbevisning, kan spare seg, og ta seg en bolle!

Her er noen ting med Frankrike å tenke på:

  1. Frankrike har en lang og brutal historie med kolonisering av muslimske land, særlig Algerie. Opp til 1.5 millioner mennesker ble drept i Algerie som følge av koloniseringen. I forskningslitteraturen er det nevnt at det derfor ikke kommer som en overraskelse, at når det skjer slike anslag i Frankrike, så har gjerningsmannen ofte algerisk bakgrunn. Det er ganske innlysende at Frankrikes brutale overgrep mot nordafrikanske land har påvirket det kollektive minne som ligger igjen hos muslimer med nordafrikansk bakgrunn. Apropos halshogging, så finner man fra 1920-tallet postkort sendt fra franske soldater med bilde av avkappede hoder tilhørende algeriske opprørere.

  2. Frankrike er en nasjon med store sosiale forskjeller. Frankrike har store elitistiske trekk, der de økonomiske sterke sikrer seg maktposisjoner. Selv utdannelsessystemet er veldig elitistisk hvor det er de som når opp til elite-universitetene som får de beste mulighetene. Mye av den sosiale misnøyen som brer seg i Frankrike gjenspeiler mye av den frustrasjonen som ligger hos folk flest; høye boligkostnader, lave lønninger og høy arbeidsløshet. Særlig for dem med (nord)afrikansk herkomst, er situasjonen betraktelig verre. Mange av disse opplever i større grad sosial marginalisering, vokser opp i ghettoer uten ambisjoner og reelle muligheter, blir gjenstand for politisk populisme og polarisering. Vokser opp i områder med nedbrutt infrastruktur, dårlig utdanningsinstitusjoner, høy arbeidsledighet og høy kriminalitet. I all forskningslitteratur rundt radikalisering er nettopp dette oppskriften til radikale handlinger. Det politiske klimaet i Frankrike er ikke akkurat interessert i å løse de sosioøkonomiske problemene som står i kø; styresmaktene er som de vanligvis er i Frankrike; elitistiske, polariserende, og spiller på fremmedfrykt for å score billige politiske poeng.

  3. Frankrike, som er kjent for sin «frihet, likhet og brorskap». Hva annet er dette enn tomme slagord, som skinner på utsiden, men er pill rotten på innsiden. Brorskap for hvem? Nord-afrikanske etterkommere, franske statsborgere, er blitt dehumanisert i det offentlige ordskifte i årevis. Forlatt i falleferdige områder, uten håp og muligheter. Så mye for brorskap. «Laicite»- fransk sekularisme, symbolet for fremgang, frihet, opplysthet, etc. I praksis har dette betydd retten til å krenke og undertrykke det/de religiøse i frihetens navn. Ytringsfrihet, på majoritetens premisser. Men for den muslimske kvinnen, som ønsker å bære sin hijab med sin tro og identitet, blir utestengt fra alle offentlige institusjoner. Bruk hijab, da mister du skolegangen, arbeid i offentlig sektor, politikken etc. Dette er ikke noe annet enn hva den berømte filosofen Charles Taylor omtaler som rasjonalisering og moralisering av eksklusjonen av minoriteter på grunnlag av «kulturelt ubehag». I frykten for det som er annerledes, som oppfattes som truende, så ekskluderer man, og dette legitimeres strukturelt og politisk. Dette er Frankrike i et nøtteskall. I ethvert liberalt prosjekt, er det en grunnleggende idé om at alle innbyggere skal ha likt krav på respekt, anerkjennelse, og tilgang til muligheter. For muslimer er ikke dette tilfellet i Frankrike, og det er et faktum!

4) Basert på mine argumenter i punkt 1-3. La det være klart som krystall: Fredagens hendelse fordømmes på det sterkeste. Isolert sett er dette radikalt og motbydelig. MEN jeg aksepterer ikke under noen omstendigheter at dette skal politiseres for å ytterligere marginalisere muslimer i vesten, noe mange politikere står i kø for å gjøre nå. Det narrativet som brer seg nå; den apriori årsaksforklaringen at dette var et «islamistisk terrorangrep mot vestlige verdier», (utført av en 18-åring tilhørende en marginalisert minoritet i et land med en av (vest) Europas skjeveste og urettferdigste sosiale stratifikasjon), er ikke noe annet enn en urettferdig, dekonstruktiv, islamofobisk, latterlig, uakademisk tilnærming som kun tjener til å få folk som Hege Storhaug til å sitte å gni seg i hendene sine. For oss resten av muslimer, må vi gå dag etter dag, med mageknipe, og akseptere det konstruerte faktum at vi muslimer ikke er noe annet enn intolerante, usiviliserte, og blodtørstige.

Sist redigertmandag, 19 oktober 2020 16:08
Tilbake til toppen

FÅ MASSIV AJR VED Å BLI FAST GIVER HOS ISLAM NET

Liker du arbeidet vi gjør? Vil du ha ajr for dawah som når flere MILLIONER gjennom våre sosiale medier? Vil du at Allah skal bygge et hus for deg i Jannah? Doner et fast beløp for å støtte etableringen av vår moské og dawah-senter samt det arbeidet vi gjør og du vil ta del i belønningen! Enhver person som kommer nærmere Allah, enhver som begynner å be, enhver som gjør dhikr, enhver som tilber Allah som et resultat av vårt arbeid som du har støttet, vil DU få ajr for for. Doner nå uten å nøle in sha Allah.

 

JA, ØNSKER Å TA DEL I DENNE BELØNNINGEN!

0
Delinger

Vil du holde deg oppdatert?

Trykk på knappene under for å følge oss. Du vil ikke angre!

0
Delinger