Alvorligheten av rasisme i lys av Koranen og sunnah ^Spesial

Hva er rasisme?

Rasisme som begrep, kan enkelt defineres som oppfatninger, holdninger eller handlinger, som deler mennesker inn i påståtte «raser» hvor noen hevdes å være mer verdifulle enn andre.^[1] Rasisme kan være basert på mer enn raser. Den kan blant annet være basert på familiebakgrunn, stammetilhørighet eller landstilhørighet. Fellestrekket som går igjen i den rasistiske tankegangen er ideen om ens egen overlegenhet ovenfor andre.

Koranens tydelige budskap

For å belyse alvorligheten av rasisme, la oss først se på hva som står i Koranen om dette emnet. Som definert tidligere så har rasistiske ideologier et fellestrekk som handler om at en viss person er bedre enn en annen på grunn av sin etnisitet. Denne tankegangen strider imot islamsk lære på mange plan. Først og fremst, fordi alle mennesker stammer fra det samme menneskeparet, Adam og Hawa (fred være med dem begge). Det at vi har det samme opphavet, har selv blitt bekreftet med moderne genetikk som viser at alle mennesker har nesten det samme genetiske arvematerialet (ca. 99,9 %)^[2]. Dette bekrefter forestillingen om felles opphav. I Koranen er det et viktig vers som jeg vil trekke frem og reflektere over, og som gir god behandling av denne sykdommen. Allah Den Opphøyde sier (oversettelse av betydningen):

«Å, dere mennesker! Sannelig, Vi har skapt dere fra en mann og kvinne, og Vi gjorde (delte) dere til folk og stammer, for at dere skal kunne gjenkjenne hverandre. Sannelig, den mest ærefulle hos Allah er den mest gudfryktige av dere. Sannelig, Allah er allvitende, vel underrettet.»
[Koranen 49:13]

I dette verset er det tre viktige budskap jeg vil fremheve. Disse budskapene gir en tydelig forklaring på hvorfor rasisme er feil og er noe som er uforenelig med islam. Det første budskapet er: «Å, dere mennesker! Sannelig, Vi har skapt dere fra en mann og kvinne.» Her rettes Allahs ord mot alle mennesker, både troende og ikke-troende. Allah minner oss her om vårt felles opphav som er våre forfedre, Adam og Hawa (fred være med dem begge). Når alle mennesker har det samme opphavet, burde ikke dette være en grunn til å føle et visst søskenskap på tvers av hudfarge, etnisitet og nasjonalitet? Det er nettopp dette islam har kommet med og dyrket i de troende. Brorskap og samhold er sentrale verdier i islam. I det samme kapitlet sier Allah (oversettelse av betydningen): «De troende er brødre.» [Koranen 49:10]

Videre er det andre budskapet i verset: «Vi gjorde (delte) dere til (opp i mange) folk og stammer, for at dere skal kunne gjenkjenne hverandre.» Det store mangfoldet man ser blant menneskeheten med tanke på folkeslag og stammer, er ifølge Allah som formål å gjenkjenne hverandre. Islam nekter ikke det faktumet at mennesker er forskjellige. Det som er viktig å få med seg her, er at den variasjonen man ser blant mennesker, ikke kan brukes som årsak til å fremme rasistiske holdninger slik noen gjør ved å påstå at et visst folkeslag er bedre enn et annet bare på grunn av hudfarge, etnisitet o.l.

Det tredje og kanskje det viktigste budskapet i verset er Allahs ord: «Sannelig, den mest ærefulle hos Allah er den mest gudfryktige av dere.» Så den beste blant menneskeheten i Allahs øyne er den som adlyder Ham mest, og ikke en som er fra et bestemt folkeslag, land eller har en bestemt hudfarge. Alt dette har ikke noe betydning hos Allah når det kommer til hvem som er Ham nærmest. I islam er det derfor ens gjerninger det sees på, og ikke ens bakgrunn. Det at mennesket vurderes ut ifra dets handlinger og ikke ut ifra dets utseende og bakgrunn, kan løse rasismeproblemet.

Profetens antirasistiske innsats

I mange av Profetens ﷺ beretninger fordømte han rasisme. En av de klareste beretningene er beretningen om Profetens ﷺ preken i hans avskjedshajj (hajjatul wada) der han sa:

«Å dere mennesker! Sannelig deres Herre er én. Sannelig deres far er én. Sannelig, det er ingen overlegenhet av en araber over en ikke-araber, eller en ikke-araber over en araber, eller en rød mann over en svart mann, eller en svart mann over en rød mann, unntatt på grunn av gudfryktighet (taqwa).» [Musnad Ahmad, 22978]

Beretningen viser klart og tydelig at etnisk tilhørighet eller hudfarge ikke gir noe form for fortrinnsrett i islam. Det som gjør et menneske bedre enn en annen, er personens gudfryktighet og rettskaffenhet. Profeten ﷺ sa i en annen beretning: «Sannelig, Allah ser ikke på deres ansikter og deres eiendom, men Han ser på deres hjerter og deres gjerninger.» [Sahih Muslim, 2564]

Dette budskapet, sett i lys av Koranen og sunnah, har stått i ettertid som en retningslinje muslimer lever etter. Helt fra begynnelsen da Profeten ﷺ stiftet det muslimske samfunnet i Medina, var det åpent for alle å bli med i dette felleskapet på tvers av bakgrunn. Alle følte seg velkomne, uansett om det var afrikaneren Bilal bin Rabah (måtte Allah være fornøyd med ham), perseren Salman al-Farisi (måtte Allah være fornøyd med ham) eller alle andre følgesvenner som hadde andre etniske bakgrunner enn majoriteten som var arabere.

Avslutningsvis vil jeg oppmuntre muslimer til å være fremst i rekken i kampen mot rasisme, da vi har flere religiøse tekster som forbyr denne urettferdigheten som har vedvart blant menneskeenheten. La oss starte med oss selv, muslimene! Enhver form for rasisme vi opplever eller har blitt oppdratt til å ha, la oss bli kvitt den for Allahs sin skyld. La oss leve slik Profeten ﷺ beordret oss til å gjøre: «Å bli dere brødre slik Allah har beordret dere!» [Sahih Muslim, 2563]

---

^[1] Skorgen, Torgeir; Ikdahl, Ingunn; Berg-Nordlie, Mikkel: rasisme i Store norske leksikon på snl.no. Hentet 9. juni 2020 fra https://snl.no/rasisme.

^[2] Bioteknologirådet. (2020, 16.januar) Arv og genetikk. Hentet 14.juni.2020 fra https://www.bioteknologiradet.no/temaer/arv-og-genetikk/.