fbpx
Logo
Skriv ut denne siden

Imamdebatten: Et tilbakeskritt for det frie demokratiske Norge Spesial

Imamdebatten: Et tilbakeskritt for det frie demokratiske Norge

Den verbale halshuggingen av Kristiansand-imamen er et tilbakeskritt for integreringen, ytringsfriheten, religionsfriheten og likestilling.

En oppsummert versjon av denne kronikken blir også publisert i Aftenposten 20. januar 2016.

Imamen ble verbalt halshugd

Imam Abdikadir Mahamed Yussuf i Kristiansand har blitt hardt kritisert i mediene og mistet jobben som imam etter at han sa at muslimer ikke bør gratulere noen med dagen, gå i bursdagsselskap eller si «god jul», fordi det ifølge imamen ikke er riktig i henhold til islam.

Imamen sa ifølge Fædrelandsvennen: «Vi muslimer har vår religion. Hvis det står i Koranen eller hadith at bursdag er ok, sier vi ok. Jeg mener at det ikke står der. Derfor sier vi ikke ‘ikke gå til bursdag’. Vi sier ikke at ‘du gjør feil og det er forbudt’. Men vi sier ‘du bør ikke gjøre det’.» Han sa også: «Jeg kan ikke tvinge noen og sier ikke ‘det er feil’. Min jobb er å si hva som er bra.»

Imamen ble i samme artikkel også spurt om hva han gjør hvis han møter en som mener at Allah vil at han skal reise for å slåss i Somalia eller Syria. Han svarte: «Jeg ville sagt at du er gal. Jeg ville spurt om hvorfor han kom hit? Jo, på grunn av frykt. Her har du det bra. At noe skjer langt herfra og at én gruppe gjør ille mot andre, er ikke grunn til å reise. Det er min jobb å si det. Men jeg har aldri møtt noen som har sagt til meg at de skal dra til Syria eller andre steder. Ikke til nå. Hvis jeg møter en, skal jeg spørre ‘er du bra i hodet? Kanskje du bør gå til legen?’» Dette sitatet fra imamen hvor han tar til motmæle mot ekstremisme har blitt totalt neglisjert og ikke verdsatt.

Imamens styreleder, Omar Sadiq, sa ifølge NRK: «Vi tar sterkt avstand fra alle uttalelsene til Adikader.»

Ifølge Aftenposten har Abid Raja, stortingsrepresentant for Venstre, bedt folk vende ryggen til budskapet fra imamen.

Jøran Kallmyr (FrP), statssekretær i Justisdepartementet sa til Aftenposten: «Det er negativt at vi skal ha imamer som motvirker integrering. Jeg oppfordrer imamen til å snu (...) Imamer må lære norske verdier og ikke minst få forståelse for det norske samfunnet ...»

Ordfører Harald Furre (H) i Kristiansand sa til Dagbladet: «Min umiddelbare tanke var at vi bør ha et møte med den imamen, for å diskutere integreringen i det norske samfunnet.»

Et tilbakeskritt for integreringen

Det er viktig å reflektere over hva vi egentlig mener når vi bruker ordet «integrering». I Store norske leksikon kan vi bl.a. lese det følgende om forskjellen mellom integrering og assimilering:

«Assimilering beskriver en prosess der individene vokser inn i et gitt kulturelt fellesskap, og gradvis tilegner seg dette fellesskapets normer og verdier, til individets egne normer ikke kan skilles fra samfunnets.

Innvandreres opprinnelige kultur blir ikke tillagt vekt, eller blir oppfattet som en privatsak, og samfunnet gir ingen rettigheter basert på minoritetskultur.»

Om integrering, i motsetning til assimilering heter det hos Snl: «Ved å få like livsbetingelser eller muligheter skulle personer, også med sterkt ulike verdisyn, veves inn i samfunnet.»

De skriver også: «Integrasjons-tilnærmingen skulle muliggjøre fredelig sameksistens mellom ulike etniske grupper innenfor en og samme statsdannelse.»

Leser vi kritikken mot imamens uttalelser ser vi at det argumenteres for at imamen må integreres. Men når vi leser definisjonen av begrepene «integrering» og «assimilering» minnes det mer en om et totalitært krav om å assimilere den annerledestenkende imamen.

Ifølge Aftenposten sa imamen «... Derfor sier vi ikke ‘ikke gå til bursdag’. Vi sier ikke at ‘du gjør feil og det er forbudt’. Men vi sier ‘du bør ikke gjøre det’.» Imamen sier ikke at folk ikke skal få feire sin bursdag, det han sier er at man ikke bør gjøre det ifølge hans religiøse overbevisning. Det er da vel ikke et krav om at man må oppfordre til å feire bursdag for å bli ansett som integrert? Ikke alle mener at bursdag er noe å feire. Noen synes kanskje det er trist at de er kommet ett år nærmere døden, ett år nærmere de skal ta farvel med sine kjære som også kommer til å forlate verden. Nå sier ikke jeg at imamen ser det slik, men bare for å utforske tanken: Skal vi pålegge andre å gledes over noe de ikke finner glede i? I så fall er det en veldig rar måte å definere integrering. Det å kreve at imamen må gi opp sin religiøse overbevisning om at bursdager og det å ønske god jul, ikke er en del av islam, for å bli ansett som integrert, er et tilbakeskritt for integreringen. Det tar oss heller tilbake til den tiden man ikke aksepterte de som var annerledes.

Et tilbakeskritt for ytringsfriheten

Da det ble kjent at imamen ble pålagt ferie etter sine upopulære uttalelser ble det hyllet og sett på som en seier. En samfunnsdebattant skrev: «Jøss. I Kristiansand er de jammen handlekraftige. Kudos!»

Da det videre ble kjent at imamen hadde trukket seg fra sin stilling ble moskeen rost enda mer for å ha gjort det slik at imamen «trakk seg». Det ble bl.a. skrevet av en AP-politiker: «Jeg tror ikke at imamen innså hvor dumme hans uttalelser var. (...) Med hans kaliber tror jeg ikke at han (...) trakk seg frivillig. Derfor er jeg glad for at styrelederen sier at de har lært at de må gjør rekrutteringsarbeid bedre når de skal rekruttere nye imamer.»

Det er én ting å være uenig med imamens uttalelser, og det er en annen ting å oppfordre til, eller prise, at imamens uttalelser får konsekvenser for hans jobb og daglige plikter. Det kan argumenteres for at moskeen ikke ville innestå for de meninger som imamen hadde ytret, og dermed ikke anså han som kompetent til å representere dem. Det har moskeen lov til å mene og handle ut i fra, men det er ikke våre politikere og samfunnsdebattanters anliggende å prise at imamen ble avskjediget fordi imamens ytringer ikke falt i god jord hos dem selv. Det er nok heller ikke slik at imamen har jobbet i moskeen over lengre tid og dets styre har vært uvitne om hans lære. Imamen har både undervist klasser og holdt fredagstaler i moskeen. Så det er nettopp presset fra samfunnet som har medført at han har blitt avskjediget. I det norske samfunnet setter vi ytringsfriheten veldig høyt. Det at imamen mistet jobben fordi han hadde meninger som storsamfunnet fant kritikkverdige er et tilbakeskritt for ytringsfriheten. I 1992 poengterte Noam Chomsky, en amerikansk forfatter, filosof og politisk aktivist: «Goebbels var i favør av ytringsfriheten for de meninger han likte. Så var Stalin. Hvis du er i favør for ytringsfriheten, så er du i favør for ytringsfrihet nettopp for de meningene du forakter.»

Historisk sett har maktinnehavere undertrykt sine meningsmotstandere, og det er det som ga liv til ideen om ytringsfrihet. Ideen om at de svake også må få ytre seg imot stormaktene uten at det ville gi dem konsekvenser for deres livsførsel. Riktig nok vil de møte motargumenter, men når det går utover levebrødet, har man faktisk lagt til rette for å kneble ytringsfriheten. La meg for sikkerhetsskyld presisere så ingen misforstår: Jeg sier ikke at politikere og samfunnsdebattanter ikke har rett til å ytre seg imot imamens ytringer. Det jeg kritiserer er at folk som påberoper seg å være forkjempere av ytringsfrihet, hyller konsekvensene imamen måtte gå gjennom for å ha ytret et par ting som samfunnet ikke likte. Denne hendelsen sender ut et klart signal til imamer spesielt, og muslimer generelt; hvis de kommer til å ytre seg imot det som er politisk korrekt, vil det gi fysiske konsekvenser. Dette er et tilbakeskritt for ytringsfriheten fordi da vil imamer og muslimer vegre seg for å ytre det de mener, i frykt for at moskeene deres skal vende dem ryggen pga. press fra samfunnet. Det er nettopp dette ytringsfriheten skulle få en slutt på. Denne frykten er et tungt anker som bremser ytringsfriheten.

Et tilbakeskritt for religionsfriheten

Imamen – og evt. andre muslimer – som sier at det ikke er tillatt å ønske andre god jul, baserer det på det følgende: Av de kristne feires jul fordi de gleder seg over at Gud fødte en sønn på jorden, at Gud selv ble kjøtt og blod manifestert som Jesus. I islam er det å tillegge Gud en sønn, ansett som den største synd et menneske kan begå. Fra et islamsk teologisk perspektiv blir det å si at Den Allmektige ble født som et menneske på jorden, ansett som en fornærmelse av Gud. I Koranen står det (oversettelse av betydningen): «De har sannelig begått vantroskap de som sier ‘Allah er Messias – sønnen av Maria’, mens Messias har sagt ‘Å Israels barn! Tilbe Allah, min Herre og deres Herre.’ For den som assosierer andre i tilbedelse med Allah, har Allah visselig forbudt Paradiset, og Ilden vil være hans oppholdssted, og for illgjerningsmennene er det ingen hjelpere.» (Oversettelse av Koranen, kap. 5 vers 72.) Basert på at de kristne feirer fødselen av Gud / Guds sønn, som er ansett som den største synd i islam, argumenteres det for at det å ønske andre en god jul, vil innebære å akseptere premisset om at det er en god ting å feire at «Gud ble født som et menneske på jorden». Imamen sa ikke at folk ikke skal ha lov til å feire sin høytid eller tro hva de vil. Det han trolig mente med sine uttalelser var at det for han som muslim, ville være feil å gratulere noen i deres feiring av at Gud ble født på jorden, fordi det er i strid med hans teologiske overbevisning om at Gud ikke er et menneske.

Man kan gjerne diskutere imamens teologiske forståelse. Men det å sette som ultimatum at han må gratulere andre religioners tro på at Gud fødte en sønn, for å bli akseptert som «integrert», er en smule over streken. Det er faktisk i strid med ideen om religionsfrihet. Hvor er religionsfriheten om du ikke kan tro at det er feil å gratulere ideen om at Gud er et menneske som ble født i en stall 25. des. for 2016 år siden?

Varaordfører i Kristiansand, Jørgen Kristiansen (KrF), så dette poenget og mente at det er viktig å respektere imamens ytrings- og religionsfrihet og retten til å mene noe annet enn storsamfunnet. Han sa til Dagbladet: «Jeg har reflektert over det han har uttalt, og tenkt at vi har jo både ytrings- og religionsfrihet i dette landet, og med respekt for det tenker jeg at vi må være rause i henhold til at han mener noe annet. Jeg er selv kristen og forventer respekt for mine holdninger og tro. Det må også gå andre veien.» Vi bør ta varaordførerens ord til nøye ettertanke, de er fulle av visdom.

Et tilbakeskritt for likestilling

Det er ikke bare imam Abdikadir Mahamed Yussuf som ikke feirer bursdag eller jul, det er også mange kristne som ikke feirer det. Bl.a. Jehovas vitner er helt imot det å feire bursdag og jul, og forkynner sitt ståsted åpent på deres offisielle nettside hvor de bl.a. skriver at «Fødselsdagsfeiringer har hedensk opprinnelse.» og «Fordi julen har sine røtter i hedenske skikker og ritualer, tror vi at Gud ikke godkjenner den.» Hvorfor hører vi ikke et stort rabalder om dette blant våre politikere og samfunnsdebattanter som verbalt har halshugd Kristiansand-imamen? Hvorfor ble ikke nyhetssakene om imamen fulgt opp med like kritiske nyhetssaker om Jehovas vitner og andre kristne som er imot julefeiring? Hvorfor snakkes det ikke om å integrere Jehovas vitner? Kan årsaken til denne forskjellsbehandlingen være at imamen er muslim?

Et tilbakeskritt for Norge

Hele denne imamdebatten er et tilbakeskritt for integreringen, ytringsfriheten, religionsfriheten og likestilling. Det er et tilbakeskritt for det frie demokratiske Norge.

Sist redigertonsdag, 20 januar 2016 10:20

Siste fra Fahad Qureshi

Opphavsrett © Islam Net. Alle rettigheter forbeholdt.