Lørdag 21. januar skrev Mala Wang-Naveen en kronikk med tittelen Søstrene står sammen som et forsøk på å markedsføre boken Søstre av Ellen Reiss. Naveen åpner teksten med «Et voldtektsoffer roper ut sitt raseri, mens en konservativ muslim sitter og flirer tilbake». Med det siktet hun til Islam Nets leder Fahad Qureshi.

Av Fatima Noor.

Sirkus og drama, eller manglende evne til å føre saklig diskusjon?

Torsdag 19. januar ble det holdt en debatt om ekstremisme på NRK hvor Louiza Louhibi stilte opp på første rad i publikumspanelet. Diskusjonstemaene var blant annet PST-sjefens avgang og den såkalte trusselvideoen på nettet som skapte ny uro og terrorfrykt. Spørsmål som ble stilt var: Hvem skal vi være mest redde for – islamister eller høyreekstreme? Har politiet kontroll over terrorfaren? Disse spørsmålene ble dessverre helt glemt da Louhibi fikk ordet. Hun avsporet debatten ved å snakke om sin voldtektsepisode som i den senere tid har fått mye oppmerksomhet i norske media. Louhibi kunne fortelle at hun med en falsk profil har spionert på ekstreme miljøer på facebook, og nevnte en navngitt person som hun mente stod bak demonstrasjonen Norske soldater ut av Afghanistan, fredag den 20. januar 2012.

Man kan spørre seg hvorfor en statskanal tillater å la en så viktig debatt bli avsporet av Louhibis personlige voldtektsopplevelser, (og den opplevde sjikanen i etterkant av debatten)? Har man ikke et ansvar som en statsregulert kanal for å vise en seriøs og saklig debatt om så alvorlige temaer? Hadde ikke programlederen et ansvar for å stoppe paneldeltakeren (Louhibi), som tok over styringen og la føringer under hele debatten?

Ubehagelige assosiasjoner om fortiden

Fahad Qureshi kritiserte Abid Rajas talemåte i en avisartikkel hvor Raja forsøkte å umenneskeliggjøre personene bak demonstrasjonen ved å omtale dem som «skadedyr». Raja har fått sterke reaksjoner fra flere kanter: blant annet mener Høyrepolitiker Torbjørn Røe Isaksen at Raja går langt over streken når han stempler personene bak den omstridte videoen som skadedyr. Han mener det vekker «svært ubehagelige historiske assosiasjoner», og viser blant annet til nazistenes bruk av lignende karakteristikker om jødene under annen verdenskrig. Qureshi argumenterte for at det ikke er en løsning å skyve de som allerede er i «faresonen», ut av samfunnet. Hvis de ikke deler samme verdier som deg og meg hjelper det ikke å henge dem ut. Løsningen er å strekke ut en hånd for å komme i dialog med disse personene, poengterte Qureshi. Louhibi, som hørte alt dette avbrøt Qureshi, vendte seg mot ham og nærmest skrek «De ønsker meg voldtatt, vil du at jeg skal føre en dialog med dem?» Fahad, som snakket om Rajas uheldige karakterisering av menneskelig rangering i klasser, måtte svare på Louhibis avsporinger om hennes voldtektshistorie. Det er vel å bemerke at Louhibis direkte spørsmål til Fahad om voldtekt midt opp i motargumentasjonen til Rajas påstander var ikke for noe annet enn å provosere Fahad. Hvorfor skulle hun stille disse spørsmålene til Fahad når han snakket om å gå i dialog med såkalte ”ekstreme miljøer” som stod bak demonstrasjonen? Qureshi lot seg imidlertid ikke provosere, men holdt masken da han svarte Louhibi med at han var uenig i at hun fortjente å bli voldtatt, og at han tar fullstendig avstand fra slike ytringer. Hvis hun ikke klarer å ta dialogen selv, siden det er et sensitivt tema for henne, kan noen andre gjøre det, (da hun ble ganske provosert av å høre Fahad snakke om dialog). Louhibi tar ordet fra Fahad igjen, ser han i øynene og utbryter: «Det er en fyr som sier at jeg fortjente å bli voldtatt fordi jeg gikk uislamsk!». Til det svarer Fahad, som i utgangspunktet argumenterte mot Rajas uttalelser «hvem har sagt at Raja fortjener å bli voldtatt?» som han senere forklarte var for å poengtere at Raja ikke har noen grunn for å unngå dialog da han ikke er et voldtektsoffer som får meldinger om at «han fortjente å bli voldtatt.»

Louhibis agenda er avslørt!

Louhibis avsporinger under den heftige diskusjonen mellom Qureshi og Raja avslører hennes agenda. Spørsmålet er: hvorfor skal Fahad avgi sin mening om meldingene hun har mottatt, midt i en annen diskusjon? For meg virker det som om Louhibi ikke klarer å skille mellom hva som angår hennes sak og hva som ikke gjør det. Det handlet ikke om voldtekten hennes, men om viktige spørsmål rundt PST-sjefens avgang og uroen knyttet til «terrorvideoen». Dessverre endte debatten opp som en usmakelig diskusjon om meldinger Louhibi har mottatt, samt hennes avsløringer om hvem som stod bak demonstrasjonen. Dette til tross for at programlederen hadde gjort det helt klart at ingen navn skulle nevnes. Spørsmål som dukker opp i hodet mitt er: er det riktig å fronte et sårbart voldtektsoffer i media på denne måten? Et offer som mister kontrollen bare av å høre ordet dialog, uten å forstå at dialogen det snakkes om er mellom arrangørene av demonstrasjonen og politikere? Er hun så blendet av sin opplevelse at hun ikke klarer å se noe annet?

Hvorfor ikke dialog?

Et annet spørsmål som dukker opp er: hvorfor reagerte Louhibi på ordet dialog? La oss anta at Qureshi mente dialog med de som sendte Louhibi hat-meldinger. Fortsatt er det uforståelig for meg at Louhibi ikke ønsker å komme i dialog med den gruppen for å løse konflikten. Man kan spørre seg hva hun ønsker. Kan man legitimere alt usaklig oppgulp hun kommer med fordi hun er blitt voldtatt? Hvis hun er så preget av hendelsen så har hun ingen grunn til å sitte i en direkte tv-debatt på NRK. Om hun anser seg selv som klar for mediehåndtering så bør hun også være klar for å ta imot kritikk, uten å bruke «Jeg er voldatt»- skjoldet.

I følge Reiss kommer kvinneundertrykkingen forkledd i religion. Etter min mening kommer undertrykkingen når man usynliggjør religiøse jenters kamp om å finne sin plass i det sekulære Norge, hvor en religiøs praktiserende kvinne med hijab forbindes med diskriminering. Jeg tør påstå at vi muslimske søstre har en større kamp å kjempe når det gjelder å bevise at vi ikke er undertrykt, noe som de «frie kvinnene» ikke nødvendigvis må  gå gjennom. Vi spiller ikke på offerrollen for å fremheve våre stemmer eller for å finne en plass i samfunnet. De som roper så høyt om kvinnekampen må tåle når muslimske kvinner definerer sin egen frihet ved å ta utradisjonelle valg basert på deres religion.