Mange er under misoppfatningen av at Islam degraderer kvinner fordi de arver halvparten av det en mann i deres posisjon ville ha arvet. Derfor stiller mange det følgende spørsmål:

Spørsmål:
Hvorfor er en kvinnes andel av arvet formue bare halvparten i forhold til en manns andel ifølge islamsk lovgivning?

Svar:

1.   Koranens veiledning om arv
Den Hellige Koranen inneholder spesifikk og detaljert veiledning om hvordan arveformuen skal fordeles blant de som har krav på den. Denne veiledningen kan leses i følgende vers:

•    Surah Albaqarah, kapittel 2 vers 180
•    Surah Albaqarah, kapittel 2 vers 240
•    Surah Annisaa, kapittel 4 vers 7-9
•    Surah Annisaa, kapittel 4 vers 19
•    Surah Annisaa, kapittel 4 vers 33
•    Surah Almaidah, kapittel 5 vers 106-108

Det er tre vers i Koranen som i store trekk beskriver nære slektningers andel av arven, Surah Annisaa, kapittel 4 vers 11, 12 og 176. Oversettelsen av disse versene lyder som følger:

«Gud bestemmer vedrørende deres barns (arv): En mannlig arving tilkommer to kvinneliges andel. Hvis det er kun kvinnelige, flere enn to, skal de dele to tredjedeler av arven, og er det bare én (kvinnelig arving), skal hun ha halvparten. Og til foreldrene, til hver av dem skal det være en sjettepart av arven, hvis den avdøde etterlater et barn. Og hvis det ikke er et barn, og foreldrene er de (eneste) arvingene, får moren en tredjepart. Men har avdøde søsken, får moren en sjettepart, (distribusjonen i alle tilfeller gjelder) etter at legater og gjeld er dekket. Deres foreldre og deres barn - dere vet ikke hvem av dem som står dere nærmest i nytte. Dette er en forordning fra Gud. Sannelig er Gud Allvitende, Allvis.»

«Og dere skal ha halvparten av hva deres hustruer etterlater seg, om de ikke har noe barn. Men om de har et barn får dere en fjerdepart av det de etterlater seg, etter nedbetaling av legater og gjeld. Det tilkommer hustruene en fjerdepart av det dere etterlater, såfremt dere ikke har barn. Men hvis dere etterlater et barn, får de en åttendepart, etter at legater og gjeld er dekket. Og hvis den personen som arves - mann eller kvinne - ikke har foreldre eller barn, men har en bror eller søster, så skal hver enkelt av dem ha en sjettepart. Men er det flere (søsken), så skal de dele en tredjepart, etter at legater og gjeld er dekket fullt ut, uten å skade (noen). (Dette er) en forordning fra Gud, og Gud er Allvitende, Mild»
[Koranen 4:11-12]

«De ber deg om en rettslig avgjørelse: Si: ‘Gud gir dere en rettslig avgjørelse når det gjelder de som verken har foreldre eller barn som arvtagere. Hvis en mann dør uten barn, men har en søster, så tilfaller henne halvparten av arven. Hvis (den avdøde var) en kvinne uten barn, ville hennes bror arvet fra henne. Og hvis det er søsken, både mannlige og kvinnelige, så skal den mannlige ha det samme som to kvinneliges andel.’ Gud gjør det klart for dere, for at dere ikke skal fare vill. Og Gud er vel vitende om alle ting.»
[Koranen 4:176]

2.   Kvinnens andel av arvet formue
I de fleste tilfeller arver en kvinne halvparten av det hennes mannlige motpart ville arvet, men dette gjelder ikke alle tilfeller. I tilfeller hvor den avdøde verken etterlater foreldre eller barn, men har en bror og en søster fra samme mor, arver hver av dem en sjettedel. Dersom den døde har etterlatt barn og foreldre, får moren og faren en lik andel og arver en sjettedel hver. I visse tilfeller kan en kvinne arve det dobbelte av en mann. Dersom den avdøde er en kvinne som ikke har etterlatt noen barn eller søsken, og kun har levd av sin mann, mor og far, arver hennes mann halvparten av eiendommen, mens moren får en tredjedel og faren en sjettedel. I dette spesielle tilfellet arver moren en andel som er dobbelt så stor som farens andel. Generelt sett er det riktig at kvinnen arver halvparten av det mannen gjør, slik er det for eksempel i de følgende tilfellene:

1. Datteren arver halvparten av det sønnen arver,
   
   
2. konen arver ⅛ og mannen ¼ dersom den avdøde ikke har noen barn.
   
   
3. Konen arver ¼ og mannen ½ dersom den avdøde har barn.
   
   
4. Hvis den avdøde verken har foreldre eller barn, arver søsteren en andel som er halvparten av det broren arver.

3.   Hensikten bak Koranens fordeling av arv
En kvinne har ingen økonomiske forpliktelser i Islam. Det økonomiske ansvaret er pålagt mannen. Før en kvinne gifter seg er det farens eller brorens oppgave å sørge for å dekke hennes losji, utdanning, klær og alle hennes andre økonomiske behov. Etter at kvinnen er gift er det ektefellen eller sønnen som overtar dette ansvaret. Islam holder mannen økonomisk ansvarlig for å oppfylle behovene til sin familie. For eksempel hvis en mann har en sønn og en datter, og når han dør etterlater han kr 150 000,- for sine barn, vil sønnen arve kr 100 000,- og datteren kun kr 50 000,-. Av de 100 000,- kronene som sønnen arver må han forsørge hele sin familie, og vil av den grunn ikke ha mye igjen til seg selv. Anta at han bruker 80 % på familien, i dette tilfellet vil han kun sitte igjen med kr 20 000,- til seg selv. På den andre siden er det datteren som arver kr 50 000,- og samtidig ikke er bundet til å bruke et eneste øre på noen andre. Hun kan beholde hele beløpet for seg selv. Ville noen foretrukket å arve 100 000,-, men kun sitte igjen med 20 000,-, hvis man heller kunne arve 50 000,- og ha hele beløpet for seg selv?

Denne artikkelen er basert på Dr. Zakir Naiks bok Answers to Non-Muslims Common Questions about Islam.

Teksten er skrevet og oversatt av Det Islamske Nettverk – Islam Net.

Hvis det som er skrevet og oversatt er korrekt er det på grunn av Allahs veiledning, og hvis det er noen feil er det vi som har gjort disse feilene, og Allah vet best.

Referanser:
Utdrag fra Dr. Zakir Naiks bok:
http://irf.net/index.php?option=com_content&view=article&id=460%3Ainheritance&catid=76%3Aqueries-on-islam-may-2011&Itemid=53 (oppsøkt 10.07.11).