Lørdag 10. juli 2010 skrev journalist Tone Jensen i landsdelsavisa Nordlys lederartikkelen «Hatet mot oss». Her brukes avisens mest sentrale spalte (og forside) til å spre påstanden om at «stort sett alle terrorister nå for tiden er muslimer.». Hun forklarer videre hvorfor og hvordan muslimer blir terrorister og hva vi må gjøre for å hindre dette. Påstandene er basert på alvorlige faktiske feil og står uten kildehenvisninger. Det faktum at en artikkel som dette kan havne på lederplass, har skapt reaksjoner blant muslimer og ikke-muslimer: Det er en grense for hvor usaklig en journalist skal kunne være i omtalen av kampen mot terror; en sak de aller fleste samfunnsmedlemmer står sammen om; inkludert muslimer.

Hun hevder å vite hvorfor og hvordan europeiske muslimer blir terrorister blant annet ved å si:

«[I] bunnen ligger det noe annet. Der finner vi rent hat, parret med syke, religiøse forestillinger [...] Med denne ideologien i pannebrasken, er det ikke rart at de hater oss [...] De avskyr det de ser i Vesten, og ikke minst er kvinnene en utfordring [...] De hater det de ser, likevel kommer de hit. De liker ikke demokratiet bortsett fra når de kan utnytte det til å planlegge terror som kan destabilisere det.»

Jensen befester at terror er et fenomen som har sin årsak i muslimers blindt hat. Hvor får hun dette fra? Bare et kjapt internettsøk viser at de fleste kilder holder fast på at de lærde fortsatt strides om hva definisjonen av terrorisme skal være. Blant forskjellige typer terrorisme finner man blant annet sivil ulydighet; politisk terrorisme; ikke-politisk terrorisme; og offisiell, eller statsterrorisme. Ettersom sivil ulydighet er en form for terrorisme kan vi altså kategorisere naturvernsorganisasjoner som Natur og Ungdom som en terroristgruppe.

Fagfolk hevder det ikke finnes noen modell som forklarer hvordan og hvorfor unge europeiske blir radikale. For eksempel; «Det påståtte mønsteret i radikaliseringen eksisterer ikke nødvendigvis i den sosiale virkeligheten, men er primært et utslag av politisk retorikk som selektivt struktureres ut fra en transnasjonal diskurs i krigen mot terror.» (Kuhle og Lindekilde 2010 referert i Kristensen 2010). Når Jensen hevder at stort sett alle terrorister i verden i dag er muslimer, ser hun bort i fra Europols rapport som bekrefter at kun ett av de 294 terroraksjonene i Europa i 2009, var begått av islamister.
http://www.dagbladet.no/2010/07/21/magasinet/utenriks/terror/12636842

En undersøkelse der muslimer i hele verden har sagt sin mening, viser at demokrati er en av verdiene som verdsettes høyest, og at Islam og demokrati ikke anses som motsetninger: http://www.dagbladet.no/magasinet/2008/03/19/530146.html. Likevel påstår Jensen at de hater det, og utnytter det på forkastelig vis. Sannelig sier hun at ikke alle muslimer er terrorister - men helt tydelig sier hun at Islam gir muslimer gode grunner til å være det; Hun hevder at det er en belønning ifølge Islam, som venter muslimer som dreper seg selv og andre i Allahs navn. Blant annet sier hun: «At veien til dette paradiset er stenket med uskyldige menneskers blod, spiller ingen rolle.» Men dette er en pervers påstand, en alvorlig feil som viser hennes ikke-eksisterende kunnskap om Islam. Ingenting i Koranen eller hadith (beretninger om Profetens liv) støtter drap av uskyldige eller selvmord. Koranen beskriver retten til å forsvare seg ved angrep, noe som er en menneskerett for ethvert individ og folkegruppe. Denne kan verken av muslimer eller ikke-muslimer misbrukes til å forsvare voldelige handlinger for personlig agenda, for hat, for å angripe noen eller for å spre frykt.

Hun hevder å vite hvordan kampen mot terror må vinnes: «[D]et må kjempes med de midlene som demokratier og ressurssterke samfunn kan stable på beina. Men da må vi også snart komme dit at vi befrir oss fra naiviteten og den misforståtte politiske korrektheten som dessverre har preget de fleste debatter hvor innvandring, integrering og religion er ingredienser.» Hun skriver videre: «Det får heller være at vi kan komme til å tråkke på noen tær underveis.» – Hvem sine tær snakker hun om her? Muslimers? Hva prøver hun å si?

Vi har sendt inn en klage til PFU da vi mener artikkelen bryter følgende punkter på Vær Varsom – plakaten:

"3.1. Kilden for informasjon skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til tredjeperson."

Det henvises ikke til noen kilder i hennes lederartikkel, bortsett fra det at hun nevner PST.

"4.1. Legg vekt på saklighet og omtanke i innhold og presentasjon."

Dette gjør hun ikke i noen grad.

"4.2. Gjør klart hva som er faktiske opplysninger og hva som er kommentarer."

Det gjøres ikke. I stedet presenterer hun sine egne kommentarer og forestillinger som om de var faktiske opplysninger.

"4.3. Vis respekt for menneskers egenart og identitet, privatliv, rase, nasjonalitet og livssyn. Fremhev ikke personlige og private forhold når dette er saken uvedkommende."

Her fremstilles en religion som følges av 1 av 4 verdensborgere (rapport fra The Pew Forum on Religion and Public Life) som barbarisk; som oppfordrer til selvmord og drap på sivile for belønning i det neste livet, og til hat mot ikke-muslimer.

Det Jensen gjør er å skape et skille mellom muslimer og resten av befolkningen. Hun har skrevet en artikkel som gjør at leseren sitter igjen med en oppfatning av at man bør føle avsky mot Islam og se enhver muslim som en mulig terrorist. Slik er hun med på «et systematisk angrep på islam i storsamfunnet som ikke kan gjøre annet enn å forsterke ungdommers opprør.» (Kule og Lindekilde 2010:88). Med andre ord løser hun ingen problemer, men er med på å skape dem. Hvordan kan det hjelpe og henge ut en minoritetsgruppe og religion? Måten å bekjempe terror er ikke å tråkke noen på tærne, men anerkjenne hverandre som samarbeidspartnere i arbeidet med å forebygge alle former for negativ radikal utvikling.

Mvh.
Rahma Søvik ved Islam Net Student Tromsø
Thomas Rognmo, religionshistoriker og aktivist for Regnbuen antirasistisk organisasjon