Oddbjørn Leirviks foredrag om kristen-muslimsk dialog trakk en fullsmekket tredje etasje på Kulturhuset torsdag 18. Mars. Tittelen lød: «Er Islam forenlig med vestlige verdier?» og underteksten var: «Om lag en femtedel av verdens befolkning er muslimer. Vesten er hovedsakelig bygget på kristne og demokratiske verdier og det blir ofte konflikter i møte med Islam.

Det går stadig debatter om hijab, minareter og Islamisering. Hva skal til for at folk fra ulike kulturer og med forskjellige verdisyn skal kunne leve sammen? Hva er Islams rolle? Religion eller politikk? Dialog eller konflikt?». Leirvik innledet foredraget med å kritisere tittelen, og brukte sine 50 minutter på å problematisere påstandene i underteksten. På glimrende vis maktet han å engasjere mangfoldet av de oppmøtte til en seriøs debatt som viste seg å være etterlengtet i Tromsø by. Her følger et forsøk på å gi et sammendrag:

Begrepene Islam og Vesten
Overhodet en reell motsetning? Begrepene Islam og vesten er begge utvetydige og mangfoldige begreper. For eksempel kan man spørre seg når Vesten ble vestlig. Fra opplysningstiden på 1700-tallet og fremover står individets frihet i sentrum; en periode som bygger på renessansen som vi har Islam å takke for. For å nevne noe har vi det idé-historiske felles, for det var muslimer som oversatte greske tekster og spredte dem.

Et annet viktig spørsmål er om menneskerettighetene er vestlige. Disse måtte kjempes frem mot kirken, og dreide seg om å sette individets integritet foran religiøse verdier. Europa har vært og er en slagmark med brutale kriger og imperialisme. Det er viktig at vi forstår Vesten på godt og ondt.

Definerer Vesten på sine motsetninger
Orientalismen er et begrep om det østlige som både noe eksotisk og truende, og er en ide som sitter dypt i det europeiske sinnet. Når ble for eksempel begrepet ikke-vestlig brukt for første gang i norsk media? Da må vi gå tilbake til en artikkel i VG i 1996, da en kvinne som fikk barnet sitt kidnappet av sin tidligere ektefelle som var av østlig opprinnelse. Til avisen gikk hun ut med en advarsel om at kvinner ikke måtte finne på å gifte seg med ikke-vestlige menn. - I dag er begrepet ikke-vestlig et selvsagt begrep.

Samme år kom artikkelen The Clash of Civilications av Huntington som dreide seg om den fremtidige konflikten mellom Vesten og Islam. Samme forfatter skrev også boken bak den nye amerikanske utenrikspolitikken. På samme tidspunkt kom også boken Fellesskapsetikk for det flerkulturelle Norge.

Ideen om individets frihet var derimot langt ifra begrenset til Vesten. Realiteten er at den var verdensomspennende på dette tidspunktet.

Vestens fiende
Etter kommunismens fall er Islam blitt vestens - og de kristnes fiendebilde. Fiendebildet har altså fått en glidning fra en politisk ideologi til en religion som antas å ha en politisk ideologi.

Begynnelsen på dette i Norge går tilbake til 1990, da Rolf Wesenlund manet frem til åndskamp mot Islam på et kristent møte. Her omtalte han Islam blant annet som en utolerant religion og: «Vi lider av en beskjedenhet overfor vår norske protestantiske tro.» Men samme år møttes biskop Bjørn Bue og imam Allama Mushtaq til dialog og samarbeid omkring avholdssaken, over en kopp pakistansk te. Kan for eksempel avholdssaken da begrenses til å være en norsk verdi?

Norske verdier – medkulturelle eller motkulturelle?
Det er store spenninger innad i Norge, som mellom samiske og norske og konservative og liberale: Innvandringen bare utvider verdipluralismen som allerede er. Det er også spenninger innad det muslimske miljøet.

Er Norge bygget på kristne verdier? Vil ikke-kristne si seg enige i dette?

Formålsparagrafen i den norske skolen er hegemonisk som prioriterer kristenhumanistisk arv og tradisjon, men faktum er at opplæringen er bygget på verdier som finnes i alle tros- og livssyn.

Identitetspolitikk eller åpen dialog?
Hvordan utspiller det seg? Verden slår inn i Norge og det som skjer i Norge får globale konsekvenser. Vi har eksempler på begge tilfeller, som demonstrasjonen mot Israel i fjor og jødehets i norske klasserom. Så har vi Norges løsning på karikaturtegningene som ble trykket i norske aviser som et eksempel for resten av verden. - På godt og ondt er det et gjensidig påvirkningsarbeid.

Muslimer mellom identitetspolitikk og dialog
The Hijacking of British Islam er eksempel på litteratur sponset av Saudi Arabia som fremmer et fiendebilde av kristne og jøder, og at kvinner må underlegge seg mannen. Det er også funnet litteratur som dette knyttet til moskeen ICC i Oslo. Om man sammenligner disse bøkene med informasjonen på nettsidene, finner man en brytning mellom dialog og identitetspolitikk.

For eksempel har vi Arfan Bhatti som i 2002 uttalte seg kritisk mot norske verdier og som beordret skyting mot synagogen. Disse uttalelsene fikk en imam til å dra på solidaritetsbesøk i synagogen. Hvem av disse gir det korrekte bildet av norske muslimer? Og hvem fremstiller best det norske synet på muslimer?

Den norske religionsdialogen
Det har pågått et tillitsarbeid mellom kristne og muslimer der de har kommet frem til felles enighet blant annet om at ytringsfriheten er bra, men at man har et ansvar ovenfor minoritetene. Trossamfunn markerte sammen mot vold, og generalisering av muslimer på grunn av voldsom demonstrasjon av muslimsk ungdom. Det har også vært en gjensidig lytteprosess med pressede minoriteter i forhold til KRL faget. Det har vært et felles forsvar for det sårbare individet; for eksempel er Israel den sterke parten og som dermed har det største ansvaret i konflikten. De står sammen om retten til å skifte religion uten dårlige konsekvenser, og nullaksept for vold i hjemmet.

Norske vestlige menneskerettslige verdier?
Det har i det siste vært rettet mye kritikk mot religionsdialog, blant andre av FRP som ønsker mer konfronterende tiltak. De henviser til unge radikale muslimer som hevder det føres krig mot Islam. Også liberale muslimer mener dialogen harmoniserer situasjonen og unngår de viktige spørsmålene.

Et norsk Islam?
To norske verdier er kanskje likestilling mellom kjønnene og velferdsstaten. Islamsk råd som er en paraplyorganisasjon for flere av Norges moskeer, hevder at velferdsstaten er nærmere Islam enn mange muslimske stater. Rådet hadde også i 2002-2003 én kvinnelig leder, men fortsatt er andelen kvinnelige ledere av moskeer svinnende lav. Det er kun registrert én, og det er Maryam Moe ved Alnor Senter i Tromsø. Bushra er leder for muslimsk studentsamfunn ved Universitetet i Oslo og er et eksempel på muslimer i endring. Men i hvilken retning? Liberalisering eller radikalisering?

Spørsmål og kommentarer fra salen; et utdrag

• Jeg vil si at det norske Islams fremtid er et sted midt i mellom. Jeg kjenner meg ikke igjen i de to scenarioene; at jeg enten kaster fra meg min religion eller blir radikal. Jeg føler det ikke er noen motsetning mellom Islam og kvinnekamp, samtidig som jeg reagerer kraftig på stemmene som dukket opp under demonstrasjonen i Oslo. Dette blir en litt for grov svart hvitt maling.
  
  
• Boka fra Mill On Liberty er best på å forklare vestlige verdier som umulig kan forenes med hierarkiske Islam.
  
  
• Leirvik: Det er misvisende å si at Norge og vesten er i krig med Islam; dette svarer ikke til virkeligheten. Noe annet; hvorfor skal alltid Islam være motbildet når man har nok av interne konflikter, som den katolske kirke? Dette er kritikk mot autoritær religion, og det er ikke slik for alle. Faktisk kan man ane en gryende liberal front. I stedet for å klistre Islam bør man kjempe imot alle autoritære og fundamentale stemmer.
  
  
• Er dette en konkret fremstilling av Islams historie? Og du nevnte ikke noe om fundamentalister innenfor andre religiøse grupper?
  
  
• Leirvik: Det er dessverre ikke nok tid til å gå inn på alle interessante og relevante aspekter.
  
  
• Det er diskriminering av muslimer når EU nekter land som Bosnia og Tyrkia medlemskap. Dette må anses som et alvorlig problem.
  
  
• Hvem tjener på Islam som fiendebilde, og at det skal bestå? Alarmeringen om Islam som «en påtrengende trussel» må legitimeres og begrunnes.