Märtha Louise og Fahad Qureshi – Skitne engler?

Å tro eller ikke å tro

Uavhengig om man tror på engler eller ikke, Märtha Louise har brakt temaet inn i de norske hjem. For veldig mange mennesker har engler en helt spesiell betydning. For meg personlig har min tro på at det finnes engler som beskytter oss, og som er gode og lysende vesener, vært viktig for min indre reise til å bli overbevist om eksistensen av én Gud, Allah, og til å finne islam. Det kan synes som om Larsen ikke er like fornøyd med å «se lyst» på en eksistens av en slik positiv kraft, og tanken på at en tro kan gi seg utslag i form av indre så vel som ytre skjønnhet. Hvorfor en slik mørklegging av noe som for svært mange fremstår som en ren og god kraft?

Engler, laget av lys

I følge islam så er engler laget av lys, i motsetning til djinn som er laget av ild og mennesker av jord (leire). Djinn og mennesker er utstyrt med fri vilje og kan være både muslimer og de som nekter å følge Gud, kuffar. Engler følger alltid Guds vilje og bestemmelser.

Iblis (Satan) er ikke en fallen engel, men en djinn. Hans begrunnelse for å ikke bøye seg for Adam, slik han ble beordret til å gjøre, var at han anså seg selv, som ildvesen, som bedre enn mennesket. Engler kan ikke være onde, de vil alltid lystre Guds beordringer og aldri spre uro og bråk i verdensharmonien slik vi mennesker og djinn kan og ofte gjør.

Skytsengler

Engler har ulike oppgaver som de gjør ut i fra Guds bestemmelse. Noen engler har ansvar for regn, skyer og vind, andre engler bærer Guds trone. Andre reiser rundt og oppsøker de som lovpriser Skaperen, og noen har vaktansvar for helvete mens andre for paradis. Engler sendes til embryoet når 42 netter er gått, og gir det dens form, dens hørsel og syn, dens hud, dens kjøtt og knokler og så dets kjønn.

Alle mennesker har fått utnevnt en engel til å beskytte seg når et menneske sover og når det er våkent, fra djinn, andre mennesker og fra villdyr. Ingen vil kunne skade personen, foruten det som Gud har tillatt og bestemt skal skje. Slik opererer englene som voktere for skjebnen.

Ny ateistisk hatideologi?

Religionsvitenskap er ikke ukjent med sentrale aktører i fagdisiplinen som har anført at en personlig tro er forutsetning til selv å kunne forstå og analysere religionenes essens. Det kan nå synes som Alexandra Irene Larsen krever det motsatte. Måten hun går frem på lukter fragmenter av ny ateistisk hatideologi og metoden benyttet som apologetisk begrunnet ut i fra en gudsfornektende tro.

Larsen strekker seg langt i sin fordømmelse av troen på engler og skjebnen, og går svært krast ut mot Märta Louise og hennes tro på engler, og ikke minst spredningen av denne tro. Hun reagerer til og med sterkt på at andre, som Dag Øystein Endsjø, oppfatter kronprinsessen som mer lysende vakker i sitt møte med engler, som om folk ikke skal få lov til å selv bestemme hva de syns er vakkert eller ikke.  Det lå «i kortene» at Larsen deretter skulle trekke paralleller til islam. Det er ikke første gang islam blir brukt som en melkeku for å stemple religiøs tro som farlig. Hun misliker sterkt at Islam Nets leder Fahad Qureshi, blir beskrevet i positive ordelag som «reformorientert» av Cora Alexa Døving, og krever at han og organisasjonens religiøsitet defineres som ekstremistisk. Hennes påstand er ikke bare fremsatt uten nærmere begrunnelser, den er direkte farlig og krenkende. Islam Net består av en stor og voksende mengde ungdommer som er opptatt av å praktisere sin tro, og av å oppklarere misforståelser om islam. Lederen i organisasjonen, Fahad Qureshi, er like lite en farlig person som kronprinsessen er. Det er vel heller Alexandra Larsens problematiske forhold til ledere som fremstår som «selvsikre personer med utstråling» som er urovekkende og viser at ekstremistiske tanker og meninger også er godt etablert innenfor religionsforskning.

Når ble troen på engler og skjebnen farlig? Når ble troen på en allmektig og rettferdig Gud, en trussel for menneskenes sikkerhet? Det kan synes som om Alexandra Irene Larsen styres av indre motiver som påvirker hennes studier innen religionshistorie. Hvorfor denne iveren etter å svartmale ethvert religiøst fenomen som farlig, unaturlig og ondt?

Hvitvasking av engler?

Det er ikke første gang det forsøkes å lage en «kamparena» rundt fenomen som rører seg dypt i hjertene, fenomen som ikke kan omsettes i de harde, materielle «fakta». Det er slike polariseringer som er farlige, det er de som spiller i de mørke kreftene i folks hjerter. 

Kanskje er det nettopp en tro på de lyse og gode kreftene som kan være en motvekt til et stadig hardere og mørkere samfunn. Det er vel ikke englene som er vår tids største utfordring, eller vår tids «mørkemenn»?

Utdypende lesing / kilder:
http://islamqa.info/en/ref/843/angels
http://main.islamweb.net/emainpage/index.php?page=articles&id=135657