Terrorfrykt er et middel for å vinne stemmer hos politikere ^Spesial

Under valgkampen for å erobre plassen som Norges ledende politiske parti, var det enkelte politikere som i ytterste grad misbrukte folks lave kunnskapsnivå om terrorister, for å vinne stemmer. Jeg som etnisk norsk muslim, et mellomledd mellom det norske og det utenlandske, har fått et godt innblikk i flere kulturer og tankemåter. Dette har ikke majoritetsbefolkningen fått. De færreste av oss som bor i Norge klarer å skille en radikalisert muslim fra en sterkt praktiserende muslim og da er det lettere å dra alle over én kam. Det er dette politikere misbruker.

Terrorister har en annen oppfatning av islam enn moskéene

Etter at Frankrikes hovedstad hadde opplevd terror for andre gang på kort tid, sa Ahmed Jaballah, professor ved det europeiske instituttet for humaniora studier i Paris;

«Vi prøver det vi kan med å gi råd og veiledning, men de som gjennomfører terroren kommer ikke til våre moskeér, så dessverre når ikke vår stemme disse gruppene.»

Denne uttalelsen kommer fra en mann som er en av mange religiøse ledere i Paris, og dette kunne ikke ha blitt sagt noe bedre. Det har seg nemlig slik at radikalisering ikke skjer i moskéene, men blant et fåtall muslimer som ikke er enig med moskéenes tradisjonelle islamtolkning. Unge muslimer som ser sine trosfeller bli drept som følge av vestens militære aksjoner i muslimske land, bygger opp et hat som ikke har grobunn i moskéenes forkynnelser, men kun i det faktum at det er deres muslimske søsken blir drept uten grunn.

Moskéene legger ikke vekt på politikk og romantiserer ikke tanken på en seirende islamsk stat og er derfor ikke en arena for frustrerte, unge muslimer å støtte seg til. De finner ingen motivasjon for deres ønsker her. Derfor søker de gjennom nettet etter ytterliggående stemmer som legitimerer voldshandlinger i Guds navn som et svar på vestlig innblanding i muslimske land. Det er her de finner et fundament som de kan støtte sine voldshandlinger på, et fundament som motiverer og bygger opp handlingene som kan bli utløpet for deres frustrasjon. Disse ytterliggående gruppene står utenfor majoriteten av muslimer og blir ansett av teologer som sekter på villspor. For eksempel har 126 lærde fra alt mellom sufisme til salafisme signert et åpent brev som fordømmer hele den selverklærte islamske staten (ISIS) og dens handlinger på en akademisk måte. Fordømmelsen er basert på de samme kildene som de ytterliggående gruppene bruker for å legitimere sin vold, men er tolket på et mye høyere nivå.

Moskégransking løser derfor ingenting

Frp la frem forslag under sitt landsmøte i 2017, om å granske moskéer for å kartlegge radikale og ekstreme holdninger, men som tidligere nevnt så skjer ikke radikaliseringen i moskéene, men gjennom søken etter et utløp for frustrasjon. Professor Olivier Roy fra Frankrike, som er en kjent analytiker av terrorisme har forsøkt å legge frem et vitenskapelig perspektiv på årsakene til at noen tilslutter seg radikale grupper. I hans leksjon nevnte han blant annet i et punkt at radikalisering skjer som en reaksjon mot det muslimske samfunnet, imamer og deres egne foreldre, at de som blir radikalisert ikke representerer et større samfunn, men har brutt med samfunnet deres og anser de som hyklere. Hans studie av den tidlige fasen av radikalisering har også avslørt at nesten ingen av dem var noen gang en del av et lokalt muslimsk samfunn og var heller aldri sammen med praktiserende muslimske trosfeller.

Faren for et terrorangrep blir overdrevet

Frps forslag om å granske moskéer virker kun å være et virkemiddel for å vinne støtte blant den delen av befolkningen som har latt seg skremme av en felles ubegrunnet frykt for terror. Gjennom forskning har det amerikanske universitetet Georgia University, funnet ut at et terrorangrep utført av personer med muslimsk bakgrunn får fem ganger mer oppmerksomhet enn terrorangrep utført av ikke-muslimer. Dette er med på å styrke oppfattelsen av at et såkalt islamistisk terrorangrep er like rundt hjørnet.

Det virker derfor som at politikerne søker stemmer ved å blåse opp en trussel som egentlig ikke er så reell som det gis uttrykk for. Før valget så vi at enkelte politikere fokuserte på å skremme velgerne med hvordan flyktningkrisen vil øke terrorfaren om asylsøkere uten identifikasjonspapirer ikke blir satt i lukkede mottak. For eksempel mener nåværende innvandrings- og integreringsminister Sylvi Listhaug at flyktningers menneskerettigheter må vike for sikkerheten til landets innbyggere og det ønskes derfor å sende asylsøkere som får avslag til lukkede mottak, vekk fra befolkede områder. Dette er rett og slett ubegrunnet fengsling av mennesker.

Slik er den reelle faren ifølge tallene

Det er rart da at en risikoanalyse fra Cato Institue i Washington D.C, hevder at sannsynligheten for å bli drept av noen andre enn en utenlandsk terrorist er 252,9 ganger høyere enn å bli drept i et terrorangrep forårsaket av en med utenlandsk bakgrunn.

Analysen nevner at det er 0.000000028% sjanse å bli drept i terrorangrep forårsaket av en flyktning, som vil bety at det er høyst usannsynlig. Dette er tall fra USA som har tatt inn ca. 3 millioner flyktninger siden 1980, hvordan ser da tallene ut for Norge ut?

I tillegg påstod PST i 2014, som er direkte underlagt Justis- og beredskapsdepartementet hvor Sylvi har ansvaret, at det var opptil 90% sjanse for at Norge ville bli rammet av et terrorangrep det neste året, tallene var basert på informasjon de innhentet selv. Dette var Informasjon som ble kritisert av stortingets kontrollorgan EOS-utvalget for å ikke ha noe grunnlag. Nå skriver vi snart 2018 og det har enda ikke vært et terrorangrep. Dette er nok et bevis på at et såkalt islamistisk terrorangrep blir fremstilt som en større trussel enn det egentlig er, og det er dette enkelte politikere utnytter for å vinne stemmer.

Jeg håper virkelig den norske befolkningen våkner opp og undersøker fakta nærmere fremfor å stole blindt på hva politikere og media forer oss med. Jeg ønsker et varmere samfunn der alle kan føle litt eierskap til landet de får bo i, i stedet for å føle at alle må innrette seg etter noen få personers definisjon av norske verdier. Dette skaper splid i det norske samfunnet, som igjen fører til den radikaliseringen som ingen av oss ønsker. For hvem vil vel ha et ønske om å angripe et land hvor hans folk blir respektert? Den dagen alle i Norge får leve etter sine egne verdier, så fremt de ikke bryter loven, har vi fått til et eksemplarisk samfunn.