FrPs innreiseforbud undergraver ytringsfriheten og rettsvesenet ^Spesial

Publisert hos ABC Nyheter 16. august  2017

Integreringsminister Sylvi Listhaug (FrP) sa nylig til Aftenposten: «Frp kommer til å jobbe for å få på plass en svarteliste med hatpredikanter som kommer med et budskap som er uforenlig med våre verdier og levesett». 

Hvem definerer norske verdier? 

I april 2016 sa Listhaug: «Det er uakseptabelt at religiøse organisasjoner i Norge inviterer personer som til de grader undergraver norske verdier.» De «norske verdiene» som vi skal ta utgangspunkt i for å nekte noen innreise er det ikke enighet om. Listhaug sa selv til Aftenposten om Sp-nestlederen og kulturministeren; «de bommer ganske kraftig på hva som er viktige norske verdier». 

FrP sin forståelse av norske verdier vil variere fra Arbeiderpartiet sin forståelse. Asylpolitikken er et prakteksempel hvor flere partier anser FrPs tilnærming som inhuman og fremmedfiendtlig. Hvem har retten til å definere hva en norsk verdi er? Er det ved folkeavstemning? Er det flertallet? Regnes ikke KrF sine mange sosialkonservative verdier som norske fordi flertallet kanskje ikke deler dem? Hva med kirkens seksualmoral? Folk flest går ikke til kirken, er da kirkens verdier fortsatt «norske» nok? 

Når vi ikke kan enes om hva «de norske verdiene» er, hvordan kan de være utgangspunkt for å nekte noen innreise? 

Et innreiseforbud undergraver ytringsfriheten 

En lov som hindrer folk innreise til Norge fordi de ytrer noe vi ikke liker vil undergrave ytringsfriheten. Selve ideen ytringsfrihet handler nettopp om at de svakere stilte i samfunnet skal kunne få ytre seg mot majoriteten. Verdikonservative muslimer i Norge er en svak minoritet som storsamfunnet har lite forståelse for. Denne minoriteten møter allerede kraftig kritikk! Om det i tillegg skal gjøres tiltak for å begrense minoritetens muligheter til å ytre seg, vil det være en stor ironi å påstå at ytringsfriheten står sterkt i Norge.

På den ene siden vil Listhaug nekte muslimer som hun anser som «hatpredikanter» innreise til Norge for å ytre seg, basert på hennes tolkning av tvetydige sitater tatt ut av kontekst. På den andre siden vil hun forsvare trykkingen av hatefulle karikaturtegninger som fremstiller muslimens Profet (fred være med ham) – og dermed også muslimer – som en terrorist, pedofil og en gris! Dette anser hun dog ikke som hat, selv om 1,6 milliarder muslimer mener så! Noe 1,6 milliarder mennesker er enige om at er hat bør uten tvil være forbudt å spre i Norge da rasismeparagrafen forbyr å spre hat. Men noe som er tvetydig og tatt ut av kontekst, kan ikke forbys uten å være i konflikt med ytringsfriheten.

Hvem skal avgjøre hvem som er en hatpredikant?

I Norge har vi allerede en rasismeparagraf som forbyr å ytre diskriminerende eller hatefulle ytringer. Vi har et rettsapparat hvor saker behandles for å avgjøre om en ytring er hatefull eller ikke. En lov som medfører straff i form av forbud mot innreise, vil undergrave vårt rettssystem. Folk vil bli dømt og straffet uten rettslig prosess. For hvem skal avgjøre hva en hatefull ytring er og hvem som er en hatpredikant? Er det gjennom folkeavstemming, politikere eller retten?

Er Hege Storhaug en hatpredikant? 

Muslimer flest opplever Hege Storhaug som en hatpredikant, men allikevel er hun støttet av FrP. I den forstand så finansierer FrP det mange – trolig minst over 200 000 nordmenn – opplever som en hatpredikant. Vil det være riktig å straffe Storhaug for brudd på rasismeparagrafen uten en rettslig prosess? Nei, selv om vi ikke liker det hun sier, kan hun ikke dømmes uten mulighet til å forsvare seg i retten. Å straffe folk folk uten dom kan være i strid med FNs menneskerettighetsartikkel 6 som sier «Ethvert menneske har krav på overalt å bli anerkjent som rettssubjekt.» og artikkel 9 som sier «Ingen må utsettes for vilkårlig ... landsforvisning.» og artikkel 11.1 som sier «Enhver som er anklaget for en straffbar handling har rett til å bli ansett som uskyldig til det er bevist ved offentlig domstolbehandling, hvor han har hatt alle de garantier som er nødvendig for hans forsvar, at han er skyldig etter loven.» Selv om Danmark har begynt å nekte folk innreise uten en rettslig prosess, vet vi enda ikke hvordan dette vil bli ansett hos EMK og ei heller om Norge evt. vil bli vurdert identisk.

Vil et forbud gjelde statsledere? 

Listhaug nevner noen eksempler på hva slags mennesker hun vil forby innreise. Bl.a. de som støtter «drap på grunn av ytringer». Med dette mener hun muslimer som støtter dødsstraff – i en islamsk stat, ikke i Norge – for å håne profeten Muhammed (fred være med ham). Hun kritiserte nylig den kjente sufi-teologen Tahir ul-Qadri for å støtte denne straffen (i Pakistan eller en ideell islamsk stat) på et seminar som hun talte på i regi av moskeen Minhaj ul-Quran. Til stede var også Pakistans ambassadør.

Hvis dette skal være grunnlaget for å nekte noen innreise, må ikke da Pakistans ambassade forbys i Norge og Pakistans president forbys innreise, samt alle andre statsledere og ambassader som støtter denne straffen? Er dette virkelig realistisk og til fordel for Norges utenriksrelasjoner? Eller skal vi være dobbeltmoralske og forby ytrings- og meningsfrihet kun til de svake i samfunnet, mens statslederne vil gå forbi urammet? Det vil i så fall svekke det norske demokratiet! 

Kriteriet er at «vi ikke liker» de vi forbyr innreise 

Videre sier Listhaug at hun vil nekte innreise også til de som har «andre ekstreme meninger som ikke hører hjemme i våre liberale samfunn». 

Yama Wolasmal spurte Aina Stenersen på TV2 Underhuset 4. mai 2016 hvem som skal bestemme hvilke ytringer som skal kvalifiseres for å bli nektet innreise, så nevnte han at Donald Trump kalte meksikanere for kriminelle voldtektsmenn, Ungarns omstridte statsminister Viktor Orbán sa at alle flyktninger er terrorister, Nederlands høyreekstreme politiker Geert Wilders sa at islam er en fasistisk religion, at Muhammed var en pedofil, og han ville forby Koranen i Europa. 

Som svar sa Stenersen at kriteriet for å forby noen innreise og ikke andre, er at «vi må skille mellom de(t) vi ikke liker, og de(t) vi liker». Et ærlig, men islamofobisk svar! Videre ville hun altså ikke nekte de nevnte personene innreise – tydeligvis for de liker hun jo – også begynte hun heller å snakke om hvor forferdelige meninger muslimske teologer har. Lars Gule fulgte så opp og påpekte at det er helt meningsløst av FrP å gjøre forskjell på hvem som nektes innreise basert på hvilken religion de tilhører. 

At denne loven blir til nettopp for å spesifikt nekte muslimer innreise bør det ikke være noen tvil. Justis- og beredskapsdepartementet sa til Aftenposten at «de vil gjennomgå regelverket rundt oppholdstillatelse for imamer, religiøse ledere og predikanter.» Hvorfor er det kun én religion – islam – som henvises til når det er snakk om dette forbudet? Hvorfor ble ikke rabbinere, prester, guruer, og alle andre religioners ledere nevnt? Det samme problemet blir påpekt av juristen Anine Kierulf hvor hun spør om «hvorfor syv av åtte navn på den danske listen er muslimer» og viser til en grunnlovsendring som ble gjort i 2014, der følgende avsnitt ble lagt til i grunnlovens §98: «Intet menneske må utsettes for usaklig eller uforholdsmessig forskjellsbehandling».