Min vei til sannheten

Min vei til sannheten

Min vei til islam har vært lang og til tider hard. Jeg har blitt nektet å konvertere, men da søkte jeg bare mer informasjon. Jeg har holdt min konvertering hemmelig fra min mann og min familie. Jeg har uført mine bønner i hemmelighet. Nå nylig fortalte jeg det til alle. Her er min historie.

Litt om meg

Jeg er ei 21 år gammel jente fra Sør-Trøndelag. Jeg drømmer om å bli lege og studerer derfor for å ta spesiell studiekompetanse. I tillegg jobber jeg som kontormedarbeider i en entreprenørbedrift. Jeg har vært gift med min mann i tre og et halvt år. Jeg liker å reise, lese, trene og jeg er over gjennomsnittet interessert i bil. Og sist men ikke minst: Det er 3 år siden jeg konverterte til islam.

Interessen for islam startet i 14-årsalderen

Høsten 2009 sa jeg shahada, den islamske trosbekjennelsen, og aksepterte islam. Islam hadde likevel vært en stor del av livet mitt i mange år før dette. Allerede som 14-åring begynte jeg å interessere meg for islam. Det var i forbindelse med et skoleprosjekt om religion at jeg begynte å lete etter informasjon, noe jeg fortsatte med selv etter at prosjektet var over. Religion hadde ikke tidligere vært et tema i mitt liv, men så snart jeg ble kjent med islam, kjentes det «riktig» ut. Jeg hadde ikke lært veldig mye på dette tidspunktet, bare helt grunnleggende ting, men det føltes bare så riktig. Derfor ble det til at like etter at jeg fylte 15, fortalte jeg min mor og min stefar at jeg ville konvertere til islam. Jeg hadde lest at man kunne velge religion selv etter fylte 15 år, og følte meg veldig sikker på at dette var riktig. Mine foreldre var ikke enige. At jeg ville konvertere var ikke noe problem. De skulle støtte meg 100 % hvis det var det jeg ville, men ikke før jeg hadde lært mer og skaffet meg mer informasjon. De mente det ikke gikk an å velge noe før man viste hva man gikk til. Jeg ble sint og lei meg, men samtidig visste jeg at hvis jeg virkelig ville og bestemte meg for å gjøre det, så kunne de ikke stoppe meg. Det gjorde det lettere å akseptere at jo, kanskje det er lurt å lære litt mer først. Så jeg fortsatte å søke informasjon, men fortalte det ikke til noen.

Jeg fikk en sterk følelse av at jeg måtte lære mer

I denne perioden ble jeg kjent med min nåværende mann. Han er fra Tyrkia, og vi møttes ved en tilfeldighet på internett. Mannen min er muslim, men dette var ikke et tema vi diskuterte spesielt mye de første årene. Det var mye jeg ønsket å spørre om, men var rett og slett for sjenert og redd for å si noe feil.

Selv om jeg enda ikke hadde konvertert, begynte jeg å praktisere islam. Noe av det første jeg lærte var bønn. Jeg skrev ut mange sider fra internett med steg-for-steg-beskrivelser og suraer (kapitler fra Koranen) og begynte så smått å prøve. I begynnelsen gikk det veldig tregt da jeg måtte lese ord for ord, men etterhvert begynte jeg å huske mer og det gikk lettere. Da jeg greide alt utenat og visste hva ordene betød, ble bønnen kjempeviktig for meg. Jeg følte en nærhet til Allah og en indre ro og trygghet, og jeg fortsatte å be fem ganger om dagen. Jeg lånte også en Koran fra biblioteket og leste for første gang hele boken. Det ble enda en stor opplevelse for meg, og for hvert ord jeg leste, fikk jeg bekreftet at dette var riktig. Tidligere hadde det vært en nysgjerrighet og en følelse av at jeg lærer noe viktig som hadde dominert. Etter at jeg leste Koranen for første gang var det ikke lengre bare en følelse, men en visshet. Jeg fastet også i Ramadan hvert år fra jeg var 16.

Islam i praksis i Tyrkia og min shahadah

Jeg flyttet til Tyrkia som 17-åring, og fikk nå for første gang lære om islam i praksis. Jeg fortalte ingen at jeg ønsket å konvertere, men lærte mye i hemmelighet. Jeg fikk oppleve Ramadan og Eid, de islamske høytider, og besøke moskeer. Jeg lærte også riktig uttale på de suraene jeg tidligere hadde lært utenat.

Sommeren 2009, like etter at jeg fylte 18, ble mannen min og jeg gift. Jeg måtte også reise hjem til Norge noen måneder etter bryllupet for å ta eksamen. Det var denne høsten jeg bestemte meg for å konvertere. Jeg hadde allerede praktisert islam i flere år, og det føltes veldig riktig å endelig skulle konvertere på ekte. Jeg hadde lært veldig mye i løpet av årene som hadde gått, og følte meg trygg på at dette var riktig. Jeg sa shahada og følte en stor glede.

Spiseforstyrrelser, depresjon og tiden før konverteringen

Før jeg ble muslim var jeg svært deprimert og slet med spiseforstyrrelser. Det hele startet i 11-års alderen. Jeg følte aldri at jeg var bra nok og trodde ingen likte meg. Jeg begynte med selvskading og har flere selvmordsforsøk bak meg. Etter at jeg begynte å tro på Allah, og spesielt etter jeg begynte å be, ble alt forandret. Jeg skjønte at livet handlet om mye mer enn de små tingene jeg bekymret meg over.

Jeg visste at bare Allah kjenner til hvordan min fremtid skulle bli, og at alt jeg kunne gjøre var å prøve mitt beste for å være en god muslim og et bra menneske. Denne vissheten gjorde at depresjonen nesten forsvant. Det er fortsatt tunge dager, men når jeg ber så får jeg styrke og visshet igjen.

Min konvertering fremdeles hemmelig

Konverteringen fortsatte likevel å være en hemmelighet. Jeg fortalte ingen at jeg var muslim. Ikke mannen min, og ikke familien min. Det var viktig for meg å «ha det for meg selv» en stund, dessuten var jeg veldig nervøs for hvordan de skulle reagere. Mannen min er ikke veldig praktiserende, og det var derfor vanskelig å fortelle det til han også.

Mannen min kom til Norge for første gang desember 2010, og det var da jeg bestemte meg for å fortelle det til han. Han ble veldig overrasket, men også glad. Han gav meg bønneteppe, bønnelenke, smykke med Allah skrevet på og slør til bønn, og jeg visste at han støttet meg. Det var en stor lettelse, men jeg ville likevel ikke at han skulle fortelle det til noen andre enda.

Jeg ble via Islam Net kjent med ei søster fra Trondheim som ble en stor støtte for meg. Hun fulgte meg til moskeen i Trondheim første gang, og inviterte på søstertreff. Det betød utrolig mye.

En støttende familie

Sommeren 2012 følte jeg meg også klar for å fortelle det til familien min. Jeg trodde de allerede hadde skjønt det siden jeg hadde praktisert islam i flere år, men det hadde de ikke. De ble også overrasket, men denne gangen støttet de meg 100 %. Akkurat det ble svært tydelig like før Ramadan. Da fikk jeg en mail fra min stefar med link til å laste ned en faste-app til iPhone. Først lo jeg, men så fikk jeg nesten tårer i øynene. Den korte mailen betød så mye. Endelig visste jeg at de støttet meg, og jeg var utrolig lettet. Selv om jeg har forståelse for at mine foreldre rådet meg til å vente med å konvertere da jeg var 15 år, så var jeg sikker på at islam var riktig allerede da og burde ha tatt trosbekjennelsen. Hvem vet, kanskje jeg aldri hadde fått muligheten til å leve til jeg ble eldre, og helt utlært blir vi jo aldri.

De siste månedene har jeg også fortalt det til min svigerfamilie og mine venner, og nå vet alle hvem jeg er: Trønder. Student. Kontormedarbeider. Og muslim.

Tilbake til toppen

BLI MEDLEM OG FAST GIVER HOS ISLAM NET

Støtt dawah i Norge gjennom ditt medlemskap og den velstand som Allah har velsignet deg med. Så vil du se at Allah vil gi deg suksess i dette livet og i det neste.

 

LES MER

BIDRA

- Bli medlem og fast giver hos Islam Net
- Bli med i DawahSkolen
- Bli en oversetter
- Bli skribent hos Islam Net
- Bli en støttespiller på Facebook
- Bli en bøssebærer
- Støtt oss i å produsere grafiske FinnAllah-videoer og kortfilmer om islam

0
Delinger

Vil du holde deg oppdatert?

Close

Trykk på knappene under for å følge oss. Du vil ikke angre!

0
Delinger