Analyse av det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam Spesial

Analyse av det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

I denne analysen vil konseptet om at homofilt seksuelt samliv ikke er syndig i islam analyseres i henhold til hva de fire lovskolene som utgjør sunniislam sier, i tillegg til et par andre lovskolers meninger.

Fordi dette er en forskning på en spesifikk problemstilling i islamsk jurisprudens, er det kun av interesse å analysere dette konseptet i lys av lovskolene sine meninger som utgjør islam. Hva angår forfatterens mening om dette så er ikke det relevant for denne analysen og dermed heller ikke tatt med. Dvs. at kun det som har med det akademiske å gjøre fra lovskolene er nevnt.

Den progressive bevegelsens syn på homofilt seksuelt samliv

Det er den progressive bevegelsen som tilknytter seg islam som har kommet med konseptet om at det er syndefritt, faktisk helt greit i islam og anbefalt, for to homofile som ønsker det, å leve ut sammen i et seksuelt forhold, oftest i form av det de definerer som ekteskap mellom to personer av samme kjønn. Internasjonalt er Daayiee Abdullah (f. 1954, Sidney Thompson) den fremtredende personligheten som fremmer denne meningen. Han har flere ganger besøkt Norge etter invitasjon fra Skeiv Verden.

I Norge er den samme meningen formidlet av politikeren Shoaib Sultan som også var tidligere generalsekretær for Islamsk Råd Norge. Ifølge nettavisen Fritanke uttalte Sultan i 2007 at «homofili er synd siden Koranen forbyr det». I nyere tid etter han ble politiker og ordførerkandidat uttalte han derimot «Personlig mener jeg ikke homofili er en synd» ifølge Aftenposten, da han ble konfrontert med sine tidligere uttalelser fra 2007. Årsaken var altså at en ordførerkandidat, for å kunne bli vurdert, ikke kan mene at homofili er synd. Sultan har også fremmet som en gyldig tolkning at forbudet mot homofile handlinger i Koranen kun handler om voldtekt av menn, i et intervju han gav i en blogg tilknyttet Nettavisen. Dette er et argument han altså har lært fra de homofile imamene som Daayiee Abdullah.

Linda Noor som er leder for tenketanken Minotenk har en annerledes, men lignende tilnærming. Hun mener at det i Koranen og hadith-litteraturen ikke eksisterer noe forbud mot homofilt seksuelt samliv i form av ekteskap, men at forbudet gjelder for heterofile eller bifile menn som opptrer seksuelt med hverandre i eller utenfor et likekjønnet ekteskap. Hun mener også at alt utenomekteskapelig samliv er forbudt. Angående homofile menn som lever ut seksuelt i form av ekteskap så er det altså ikke noe forbud for det i litteraturen mener hun, men hun sier heller ikke direkte at det er tillatt i islam. Dette er basert på en idé om at man kan være fysisk i en mannlig kropp, men psykologisk er man en kvinne, altså et mellommenneskelig forhold som ifølge henne er et nytt fenomen fordi hun mener at homofili i denne betydningen, ikke var et fenomen på tiden av Loot. Dette er altså en slags mellomstasjon som leder til å lovlig-gjøre homofilt seksuelt samliv i islam.

Kronikkforfatter Fatema Al-Musawi har uttrykt at «Homofile burde vies i moskeer og kirker» i en kronikk i Aftenposten.

Maryam Trine Skogen som tidligere stod frem som en feministisk salafist og senere en tilhenger av den progressive bevegelsen, er en god venn av Daayiee Abdullah. Faktisk viet han henne med en ikke-muslimsk mann slik hun skriver på sin blogg. Angående forbudet mot homofile seksuelle handlinger i Koranen sier hun «Umoralsk seksualitet (mannlig voldtekt) er mest trolig det historien handler om, siden seksualiteten i seg selv er en gave som oppfordres i rammen av et ekteskap.»
   
Trenden ser ut til å vokse, både på internasjonalt nivå og i Norge. Flere og flere progressive aktører blir synligere i debatten om homofili er syndig i islam. Sannsynligvis vil antall progressive som fremmer sine meninger om at islam tillater homofilt seksuelt samliv øke de kommende årene. Dermed er det av stor interesse å forske på hva sunniislam i tillegg til andre klassiske islamske retninger mener om den nydannede progressive bevegelsen. I denne analysen er dette gjort ved å se på hva sunniislam samt noen andre muslimske retninger mener om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam.

Definisjonen av islam og lovskolene

Islam er en religion som i all hovedsak består av sunni- og sjiaretningene. Sunnislam som majoriteten av muslimer tilhører består av 87-90% av alle muslimer i verden, imens 10-13% er sjia. Når det gjelder sunniislam så består denne retningen i dag av fire lovskoler dvs. hanafi, shafi’i, hambali og maliki – lovskolene. Dette vil også si at muslimer fra de forskjellige sunnimuslimske land som f.eks. Marokko, Pakistan, Saudi-Arabia, Egypt, Jordan, Indonesia, Mauritania, Tyrkia, Senegal osv. baserer sin religiøse praksis på en eller flere av disse lovskolene. Også i Norge tilhører de sunnimuslimske moskeene en eller flere av disse lovskolene. Dette vil da si at når man kommer med noe som de fire lovskolene mener ikke er en del av islam, så har man automatisk gått vekk fra islamtolkningen som majoriteten av muslimer i verden har, faktisk opp mot 90% av alle muslimer i verden. Derfor er det av stor interesse å analysere problemstillingen av å gjøre homofilt samliv tillatt i islam ut ifra det de fire lovskolene mener.

Lovskolene i sunniislam, altså hanafi, shafi’i, hambali og maliki – lovskolene, i tillegg til lovskoler fra andre islamske retninger, er alle enige om at utsagnet om at homofilt seksuelt samliv ikke er syndig i islam, er feil. Dette vil komme tydelig frem senere i analysen. Dette vet nok de aller fleste, men i tillegg til det er lovskolene faktisk også enige om at en person som ikke anser homofile seksuelle handlinger som syndige faktisk begår kufr dvs. en handling som kvalifiserer en person til å dette ut av islam. Dermed følger ikke lenger personen islam ifølge de fire lovskolene, men har automatisk laget seg en egen religion som vedkommende praktiserer. Dette kommer klart frem ved å studere verkene til de fire lovskolene slik vi snart kommer til i analysen.

Det er også viktig å nevne at sitatene fra autoritetene i de fire lovskolene som kommer til å bli nevnt er generelle, dvs. at å i praksis implementere konklusjonene deres overfor spesifikke individer ikke er ment her, fordi for å implementere slikt i praksis trenger man ifølge lovskolene noen spesifikke kvalifikasjoner som islamsk jurist. Dermed er formålet kun å analysere hva lovskolene sier om slike uttalelser, ikke det å implementere konklusjonene deres på spesifikke individer da det ikke er jobben til en forsker.

Hanafi-lovskolens mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

I hanafi-fiqh boken Uqood al-Jawarih al-Hanafiyyah fi Adillah Madhab al-Imam Abu Haneefah, av den velkjente hanafi-autoriteten Abu al-Fayd az-Zabidi fra 1700-tallet som var født i India, står det:

«Den som sier ‘Hvis bare khamr eller zina eller dhulm eller å drepe folket hadde vært halal’ har begått kufr. Og den som benektet noe forbudt av de forbudte tingene som det er enighet om er forbudt, eller er tvilende om dem, slik som khamr, og zina, og homofili, og riba, eller hevder at de små syndene samt de store syndene er halal, har begått kufr

من قال ليت الخمر أو الزنا، أو الظلم، أو قتل الناس كان حلالاً كفر، ومن أنكر حرمة الحرام المجمع على حرمته، أو شك فيهما كالخمر والزنا واللواطة والربا، أو زعم أن الصغائر والكبائر حلال كفر.
- عقود الجواهر المنيفة في أدلة مذهب الإمام أبي حنيفة.

Zayn ad-Din ibn Najim som er en velkjent egyptisk hanafi-autoritet fra 1500-tallet sa:

«Den personen begår kufr som sier at forbudet av khamr ikke er etablert via Koranen, og den som hevder at de små og store syndene er halal.»

يكفر من قال إن حرمة الخمر لم تثبت بالقرآن، ومن زعم أن الصغائر والكبائر حلال.
- البحر الرائق 5/132.

Hanafi-imamen Muhammed al-Bazazi fra 1400-tallet sa:

«Den som tror at det som er halal er haram eller motsatt, begår kufr.»

من اعتقد الحلال حراماً، أو على العكس يكفر.
- الفتاوى البزازية 3/331.

Det vil da si at hva enn man tror er halal som det er enighet om er haram blant de lærde, som f.eks. homofile seksuelle handlinger, får en person til å begå kufr.

Shafi’i-lovskolens mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

Yahya ibn Sharif an-Nawawi er en av de fremste shafi’i-autoriteter i historien til den grad at hans meninger sammen med Abul-Qasim ar-Rafi’i sine meninger utgjør den offisielle posisjonene til shafi’i-lovskolen. An-Nawawi snakker rundt den som gjør homofili syndefritt i sin bok Rawdah at-Talibin som er en sharh av al-Wajiz av ar-Rafi’i. An-Nawawi argumenterer ved å sitere en tidligere shafi’i-autoritet Abu Sa’id al-Mutawalli fra 1000-tallet for å si:

«Han ble an kafir, og det gjelder også den som nektet at profetene ble sendt, eller nektet profetskapet til en profet fra profetene (fred og velsignelser være med dem), eller nektet det, eller benektet en ayah fra Koranen som det er enighet om, eller la til et ekstra ord i Koranen og trodde det var en del av den, eller bannet til en profet, eller undervurderte det, eller gjorde halal noe som er haram ifølge enigheten [av de lærde] slik som khamr og homofili … så alt dette er kufr

كَانَ كَافِرًا، وَكَذَا مَنْ جَحَدَ جَوَازَ بَعْثَةِ الرُّسُلِ، أَوْ أَنْكَرَ نُبُوَّةَ نَبِيٍّ مِنَ الْأَنْبِيَاءِ صَلَوَاتُ اللَّهِ وَسَلَامُهُ عَلَيْهِمْ، أَوْ كَذَّبَهُ، أَوْ جَحَدَ آيَةً مِنَ الْقُرْآنِ مُجْمَعًا عَلَيْهَا، أَوْ زَادَ فِي الْقُرْآنِ كَلِمَةً وَاعْتَقَدَ أَنَّهَا مِنْهُ، أَوْ سَبَّ نَبِيًّا، أَوِ اسْتَخَفَّ بِهِ، أَوِ اسْتَحَلَّ مُحَرَّمًا بِالْإِجْمَاعِ كَالْخَمْرِ وَاللِّوَاطِ ... فَكُلُّ هَذَا كُفْرٌ.
- روضة الطالبين 10/64.

Den egyptiske shafi’i-juristen fra 900-tallet Muhammed al-Khatib ash-Shurbini nevnte også at den som gjør halal noe som alle lærde er enige om at er haram, har begått kufr, slik som den som gjør zina halal, og homofili, og dhulm, og å drikke khamr.

من حلل محرماً بالإجماع كفر، كمن استحل الزنا واللواط والظلم وشرب الخمر.
- روضة الطالبين 10/65.

Hambali-lovskolens mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

Den egyptiske Mansoor ibn Yunus al-Buhuti fra 1600-tallet er en av de største autoriteter i hambali-lovskolen. To av bøkene han gjorde sharh på, al-Iqna og al-Muntaha, utgjør den offisielle posisjonen i hambali-lovskolen. Han sier i sin sharh av al-Iqna:

«Den som gjorde halal berusende hasj har begått kufr uten noen diskusjon, og hvis han nektet det obligatoriske ved de fem søylene nevnt i hadithen ‘Islam er bygget på fem’, eller nektet noe av det, og av det er å måtte være ren fra de to urenhetene, har begått kufr. Eller nektet for at brød, kjøtt og vann er tillatt, eller at zina er halal og lignende som det å bevitne falskhet, og homofili, eller at det er halal å forlate bønnen, eller benektet noe av de åpenbare forbudte tingene som det er enighet om at er forbudt slik som kjøttet av gris og khamr og lignende, eller tvilte om det, eller lignende ting som han ikke er uvitende om, har begått kufr fordi han benekter Allah og Hans sendebud samt hele ummahen

من استحلّ الحشيشة المسكرة كفر بلا نزاع، وإن جحد وجوب العبادات الخمس المذكورة في حديث: بني الإسلام على خمس، أو جحد شيئاً منها، ومنها الطهارة من الحدثين كفر، أو جحد حِلَّ الخبز واللحم والماء، أو أحل الزنا ونحوه كشهادة الزور واللواط، أو أحل ترك الصلاة، أو جحد شيئاً من المحرمات الظاهرة المجمع على تحريمها كلحم الخنزير والخمر وأشباه ذلك، أو شك فيه ومثله لا يجهله، كفر؛ لأنه مكذب لله ولرسوله وسائر الأمة.
- كشاف القناع عن متن الإقناع 6/139-40.

Den velkjente palestinske hambali-autoriteten Ibn Qudamah al-Maqdisi fra 1100-tallet sa:

«Den som tror at det er tillatt å gjøre halal noe av det som det er enighet om er haram og dets kjennelse er åpenbar blant muslimene, og det er ingen tvil igjen om det pga. de tilgjengelige tekstene, slik som kjøttet av gris, og zina og lignende – dette er det ingen uenighet om at er kufr.»

ومن اعتقد حلّ شيء أُجمع على تحريمه، وظهر حكمه بين المسلمين، وزالت الشبهة فيه للنصوص الواردة كلحم الخنزير، والزنا وأشباه هذا مما لا خلاف فيه كفر.
المغني 8/131.

Han sier altså at det er ingen uenighet om at en person begår kufr hvis han gjør halal noe som det er enighet om er haram, som f.eks. zina og lignende inkludert homofili.

Maliki-lovskolens mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

Den velkjente spanske maliki-juristen fra 1100-tallet kjent som al-Qadi Iyad sier:
   
«Og slik ble muslimene enige om takfir på enhver som gjør halal å drepe, eller å drikke khamr, eller zina av det som Allah har gjort haram, etter kunnskap om dets forbud er blitt kjent.»

وكذلك أجمع المسلمون على تكفير كل من استحل القتل، أو شرب الخمر، أو الزنا مما حرم الله، بعد علمه بتحريمه.
- الشفاء 2/1073.

Homofili er inkludert under den type zina som Allah har gjort haram ifølge enigheten til de lærde, og dermed er innforstått å være noe som får en person ut av islam om man gjør det halal.

De fire imamenes mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

Det er en velkjent sak at alle lærde i de fire lovskolene er enige om at en person som ikke anser homofil seksuell praksis som syndig begår kufr, og det er også noe som de fire imamene Abu Hanifah, ash-Shafi’i, Malik og Ahmad konstaterte. Shafi’i-juristene fra 1500-tallet Ahmad al-Barlasi Umayrah og Shihab ad-Din al-Quloobi nevnte:

«Og han begår kufr hvis han gjorde halal noe som er haram, ifølge enigheten til de fire imamene, og motsatt.»

ويكفر إذا حلل محرماً بإجماع الأئمة الأربعة - وكذا العكس.
- حاشيتا قليوبي وعميرة 4/175.

Altså var de fire imamene enige om at en person som gjør halal noe som er haram ifølge det de lærde er enige om, begår kufr, det inkluderer å gjøre homofilt samliv tillatt.

Andre lovskolers mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

Den velkjente spanske dhahiri-autoriteten Ibn Hazm al-Andalusi fra 1000-tallet sa:

«Og det er ingen uenighet mellom to parter av hele ummahen at den som benekter bønnen, eller zakat, eller hajj, eller umrah, eller noen ting som muslimene er enige om at Allah ta’ala har klargjort på tungen til Allahs Sendebud (fred og velsignelser være med ham), og har nevnt det i teksten som en del av shari’ah, at vedkommende visselig er en kafir som får sine handlinger ugyldiggjort.»

ولا خلاف بين اثنين من الأمة كلها أن من كفر بالصلاة، أو بالزكاة، أو بالحج، أو بالعمرة، أو بشيءٍ مما أجمع المسلمون عليه على أن الله تعالى بيّنه على لسان رسوله صلى الله عليه وسلم، ونصّ عليه من أعمال الشريعة فإنه كافر، حابط العمل.
- الدرة فيما يجب اعتقاده 337.

Han sa altså at en person som benekter det som det er enighet om at er nevnt i tekstene, automatisk detter ut av islam, og dette innebefatter også forbudet mot homofilt samliv siden de muslimske lærde er enige om dets forbud.

Den jemeniske Muhammed ibn al-Wazeer fra 1400-tallet som ble opplært i zaydi-sjia lovskolen sa:

«Ummahen er enig om å gjøre takfir på den som går imot det som man av nødvendighet må vite at er fra religionen, og kjennelsen på en slik person er at han detter ut av islam.»
   
إجماع الأمة على تكفير من خالف الدين المعلوم بالضرورة والحكم بردته.
- إيثار الحق على الخلق 116.

Slik det kommer frem av de andre lærdes sitater, er det at homofilt samliv er syndig, en del av det som man av nødvendighet må vite at er fra islam.

Imamene i Norge sin mening om det å gjøre homofilt seksuelt samliv tillatt i islam

Forfatteren av denne analysen har kontaktet flere av de velkjente imamene i Norge. De alle har bekreftet det lovskolene sier, altså at en person som gjør tillatt homofilt seksuelt samliv i islam, detter ut av religionen. De norske imamene som responderte, sluttet seg altså til meningen i de tradisjonelle lovskolene.

Argumentene rundt kjennelsen for homofilt seksuelt samliv

Argumentene som lovskolene bruker for å underbygge at homofilt seksuelt samliv ikke er tillatt i islam, er både fra Koranen og hadith-litteraturen. Den progressive bevegelsen anerkjenner ofte ikke hadith-litteraturen som en gyldig kilde i islam når det er snakk om homofili, og angående Koranen så kommer de med en nytolkning som aldri har eksistert før det 21. århundret. I Koranen er det flere vers som blir brukt som bevis av de tradisjonelle koranfortolkerne om at homofil seksualpraksis ikke er tillatt, blant annet vers 7:81 som sier (oversettelse av betydningen):

«Visselig, dere går til menn med begjær fremfor kvinner. I realiteten er dere et overtredende folk.»

إِنَّكُمْ لَتَأْتُونَ الرِّجَالَ شَهْوَةً مِّن دُونِ النِّسَاءِ ۚ بَلْ أَنتُمْ قَوْمٌ مُّسْرِفُونَ.
- الأعراف 81.

De historiske Koranfortolkerne er alle enige om at dette dreier seg om handlingen av sodomi mellom to menn. Argumentet som de progressive ofte bruker er at dette ikke handler om akten av sodomi, men heller voldtekt mellom menn. Ifølge Koranfortolkerne som lovskolene baserer seg på så er dette feil fordi Koranverset sier at det klanderverdige med dette folket var at de gikk til menn med begjær fremfor kvinner, ikke at noen menn blant dem voldtok andre menn. Hvis man for argumentets skyld skulle si at Koranverset handler om voldtekt av menn, dukker det opp et spørsmål: Hvorfor er da kvinner nevnt i en sammenheng hvor det negative er at folket begjærte menn fremfor kvinner? Da vil det i så fall si ifølge Koranfortolkerne at hvis dette handler om forbudet av å begjære menn i form av kun voldtekt, da må det jo være greit å begjære kvinner i form av voldtekt siden Koranverset sier «fremfor kvinner». Det er derfor de progressive ikke har et sterkt fotfeste fra det teologiske perspektivet ifølge de tradisjonelle Koranfortolkerne. Det ender med å gå imot det helt åpenbare som er nevnt i Koranen ifølge dem. Det man da kommer frem til er at i beste fall vil de progressive måtte legitimere voldtekt av kvinner for å legitimere likekjønnet seksuelt samliv ut ifra deres egen argumentasjon.

Et annet argument de progressive bruker er at historien om folket til Loot handlet om heterofile eller bifile menn som begikk seksuelle handlinger med hverandre, og at det ikke eksisterer noe forbud i islam mot homofile som begår seksuelle handlinger. Dette er basert på ideen om at homofili som vi i dag kjenner det ikke eksisterte før i tiden, og derfor kan ikke forbudet fra Koranen mot homofile seksuelle handlinger gjelde de som har en homofil legning, men er kun rettet mot heterofile eller bifile som oppfører seg homoseksuelt. Det argumenteres at slik vi i dag forstår fenomenet homofili, er én av to menn i et forhold, en kvinne fra et psykologisk ståsted til tross for å være i en mannlig kropp, og derfor finnes det ikke noe forbud i islam mot at de kan leve ut sammen.

Argumentets svakhet er at forbudet omhandler menn som går til andre menn med begjær fremfor kvinner, uavhengig av om deres legning er heterofil, bifil eller homofil. Ingen lærde i lovskolene har gjort forskjell på dette da forbudet ifølge dem handler om akten av sodomi og alle andre typer seksuelle gjerninger mellom menn, uavhengig av om den ene av dem psykologisk opplever å være en kvinne. Et kjent prinsipp innen usool al-fiqh vitenskapen som de fire lovskolene forholder seg til er at noe generelt ikke kan forstås spesifikt med mindre det foreligger bevis for det. Den egyptiske eksperten på usool al-fiqh Abdul-Wahhab Khilaf (f. 1888 e.Kr.) sier:

«Hvis det er noe generelt i en shar’i-tekst og det finnes ingen bevis for å gjøre det spesifikt, er det obligatorisk å ta det generelt og å bekrefte dens kjennelse for enhver av dens enkeltsituasjoner.»

إذا ورد في النص الشرعي لفظ عام ولم يقم دليل على تخصيصه، وجب حمله على عمومه وإثبات الحكم لجميع أفراده
- علم أصول الفقه 26.

Altså fra lovskolenes perspektiv må det eksistere bevis som gjør forbudet mot homofilt samliv i Koranen spesifikt gjeldende for kun heterofile og bifile, for at homofile skal kunne ekskluderes. Hvis det ikke eksisterer så er det obligatorisk å ta forbudet for å gjelde enhver situasjon som kommer under tekstenes implikasjoner. Det vil med andre ord si at «å gå til menn fremfor kvinner med begjær» omfatter alle som faller inn i kategorien av at to personer med samme fysiske kjønn lever ut seksuelt, uavhengig av hvilken legning eller psykisk tilstand de måtte ha.

Hvis det hadde vært en forskjell på fenomenet «to av samme fysisk og psykisk kjønn», kontra «to av samme fysisk kjønn, men ulikt psykisk kjønn», ville det eksistert beretninger om at profeten Muhammed tillot ekteskap mellom sistnevnte fenomen. Dette eksisterer ikke i hadith-litteraturen, ei heller har slike ekteskap vært legitimert av noen lærde gjennom historien. Det kan argumenteres for at sistnevnte fenomen ikke eksisterte før i tiden, og derfor er det ikke adressert i islams kilder, men dette strider med historiske fakta. Det er dermed bemerkelsesverdig og interessant at de progressive har laget en ny tolkningsmetodikk som går imot tolkningstradisjonene som er i å finne i de tradisjonelle lovskolene.

Konklusjon

Analysen viser at ifølge de fire lovskolene i sunniislam, dhahiri-lovskolen og zaydi-sjia-lovskolen, så begås det kufr av de progressive som mener at homofilt seksuelt samliv er tillatt i islam. Kufr vil si en handling som kvalifiserer en person til å dette ut av islam og dermed følger en annen religion. Ifølge de progressive så følger de selvsagt islam, men ifølge over 99,9 % av muslimer som tilhører sunni- eller sjia-retningene som er definert ut ifra lovskolenes meninger, så er disse personene i teorien ikke muslimer, men tilhengere av en annen religion. Fra et praktisk perspektiv så sier de lærde også at det å implementere slike teoretiske prinsipper i praksis på spesifikke individer, er noe som er forbeholdt lærde av islamsk jurisprudens med spesifikke kvalifikasjoner. Flere og flere progressive kommer på banen og trenden er i utvikling. De progressive blir fremstilt som representative for muslimene i den norske samfunnsdebatten. Politiske vedtak relatert til muslimer vedtas ofte ut ifra de progressives meninger i den offentlige debatten og via deres tenketanker. Derfor er det av stor interesse at det gjøres mer og omfattende forskning på den norske progressive bevegelsen i lys av de tradisjonelle lovskolene i islam som de norske moskeene følger.

Begrepsliste

Dhahiri – Lovskolen attribuert til Dawood adh-Dhahiri (f. 815 e.Kr.).

Dhulm – Urett.

Hadith – Beretning om eller fra islams profet.

Halal – Tillatt.

Hambali – Lovskolen attribuert til Ahmad ibn Hambal (f. 780 e.Kr.).

Hanafi – Lovskolen attribuert til Nu’man ibn Thabit, bedre kjent som Abu Hanifah (f. 699 e.Kr.).

Haram – Forbudt.

Khamr – Berusende middel.

Kufr – Handling som kvalifiserer en person til å dette ut av islam

Maliki – Lovskolen attribuert til Malik ibn Anas (f. 711 e.Kr.).

Riba – Rente.

Shafi’i – Lovskolen attribuert til Muhammed ibn Idris ash-Shafi’i (f. 767 e.Kr.).

Sharh – Utdypende forklaring, i denne konteksten i skriftlig form.

Shari’ah – Omfattende begrep som innebefatter islams lover, regler, normer etc.

Ta’ala – Et ord som er brukt etter Guds navn på arabisk – Allah – for å vise at man setter Gud høyest.

Takfir – Å erklære noen for å dette ut av islam.

Ummah – Nasjon, altså den muslimske nasjonen.

Zakat – Islamsk årlig almisse som er en av de fem søylene.

Zina – Utukt.

Zaydi – Lovskolen attribuert til Zayd ibn Ali (f. 695 e.Kr.).

Sist redigertmandag, 08 august 2016 11:18
Mer i denne kategorien De andre muslimene »
Tilbake til toppen

BLI MEDLEM OG FAST GIVER HOS ISLAM NET

Støtt dawah i Norge gjennom ditt medlemskap og den velstand som Allah har velsignet deg med. Så vil du se at Allah vil gi deg suksess i dette livet og i det neste. Doner direkte til 1503.11.96792 eller vipps til 44544.

 

LES MER

BIDRA

- Bli medlem og fast giver hos Islam Net
- Bli med i DawahSkolen
- Bli en oversetter
- Bli skribent hos Islam Net
- Bli en støttespiller på Facebook
- Bli en bøssebærer
- Støtt oss i å produsere grafiske FinnAllah-videoer og kortfilmer om islam

0
Delinger

Vil du holde deg oppdatert?

Close

Trykk på knappene under for å følge oss. Du vil ikke angre!

0
Delinger