Oppdag din indre kilde til all ondskap ^Spesial

Hver gang det dukker opp en ny, farlig sykdom i verden, ser vi at mediene og verdens befolkning tar saken på alvor. Vi ser at journalister rådfører seg med fagfolk om sykdommens smittefare, om hvor alvorlig den er, og hvor stor sjanse det er for at den når oss i Norge. Vi ser at gjennomsnittsmannen holder seg oppdatert, og ofte går langt for å ta forholdsregler for å sikre seg og sine. Vaksiner, spisevaner for å bedre immunforsvaret, og desinfeksjonsmidler er bare noen eksempler på måter vi forsøker å beskytte oss på.

Hver gang det dukker opp en slik sykdom, blir verdenssamfunnet rystet, og vi blir nervøse for hva som kan skje. Svineinfluensa, ebola, fugleinfluensa – vi har sett frykten slike epidemier vekker i oss som individer og samfunn. Det er naturlig å frykte noe som kan skade eller drepe så enkelt, og det er naturlig at den frykten fører til at vi utfører nødvendige handlinger for å minke sjansen for at vi kommer i kontakt med det vi frykter.

Sykdommer i hjertet

På samme måte som det finnes sykdommer som ødelegger våre kropper, og påfører oss smerte og død, så finnes det sykdommer som ødelegger våre sinn, og som skader både oss selv, og de som er rundt oss. Disse sykdommene er ofte vanskeligere å legge merke til enn andre – de er ikke like enkle å diagnostisere, og symptomene kan fort gå umerket hen. Men skaden de kan påføre er langt mer alvorlig enn feber og hoste, og det er minst like viktig å holde vakt for tegn på disse. Den verste sykdommen som kan ramme en person, er et ego som ikke blir holdt under kontroll. Denne sykdommen har, når vi ser etter, stått bak enhver ond handling mennesker har gjort.

Vi vet alle at vi mennesker ikke er perfekte, og at vi alle gjør feil dag og natt. En mann reiser seg ikke for en dag, uten at han gjør noe klanderverdig. Om vi skulle holdes til ansvar for alt det vi har gjort – enhver løgn, ethvert bedrag, ethvert ord sagt i sinne, og alle tillitsbrudd – så hadde det ikke vært noe håp for noen av oss. Mengden og vekten av våre dårlige handlinger hadde druknet de beste blant oss.

Profeten, fred være med ham, sa i en velkjent beretning at (oversettelse av betydningen): «Enhver sønn av Adam synder, og de beste av synderne er de som vender tilbake i anger.» [Sunan Ibn Majah vol. 5, bok 37, hadith 4251]

Det er naturlig at vi til tider mister kontrollen på egoet. Vi klarer ikke alltid å presse oss selv til å gjøre det som er riktig, eller unngå noe som er galt. Det hender ofte at man kan bli overveldet av alle livets byrder. Det er ti tusen ulike ting som krever vår oppmerksomhet, utallige ting vi må oppnå og streve for. Det kan være ansvar og planer og løfter og håp og frykt. Det kan være familie og jobb og skole og drømmer, alt i tillegg til ens forsøk på å praktisere deen. I alle disse feltene vil man lykkes og feile med jevne mellomrom. Man kan bli så opphengt i alle verdens detaljer at man ikke lenger klarer å se det større bildet.

Det er derfor viktig at vi forsøker å holde fokuset der det trengs. På samme måte som en dyktig lege vil fokusere på årsaken til sykdommen, fremfor bare å behandle symptomene, så må vi gjøre noe med kilden til våre spirituelle sykdommer.

Ego og selvkontroll

Enhver ond handling en person gjør kan, om man ser den i sømmene, ledes tilbake til et problem i egoet. Dette gjelder alt fra de største synder, helt ned til de minste forseelser. En morder kan bare ta liv om han setter seg selv – sitt ego, sine lyster, sine følelser – over livet til personen han dreper. En løgner setter seg selv høyere enn retten en annen har til å vite sannheten. Alle svindlere, alle som baksnakker, alle som gjør zina, eller som ikke gir zakah til de trengende, har det samme problemet med ego. Vi kan se helt tilbake til tidenes morgen, da Allah forviste Shaitan, at det her også var egoet som ødela ham.

Årsaken til alle våre svakheter ligger i et ego som ikke blir holdt i tømme.

De aller fleste av oss har et ønske om å bli bedre mennesker. Det kan godt hende vi glemmer oss, og lar oss rive med i hverdagens bråk og støy, men vi har alle tanker om å forbedre oss, og gjøre noe med våre forhold til medmennesker og til vår Skaper. Problemet kan kanskje være at det er vanskelig å behandle en sykdom, når alt du ser er en mengde symptomer, uten en klar årsak eller sikker behandling. Du kan prøve å sette ned feberen med èn type medisin, og oppdage at det bare forverret en annen smerte, uten å helbrede den underliggende sykdommen. Allah har stilt strenge krav til oss i våre liv, men Han har ikke latt oss drifte uten klare veier tilbake til Ham.

Medisin mot et sykt hjerte

Av de gruppene Koranen forteller oss er lovet suksess, så står al–Muttaqin høyt. Mange steder blir de som har taqwa lovpriset, både i Koranen og i den autentiske sunnah. «Taqwa» blir ofte oversatt enkelt til «gudsfrykt», men det er bedre forstått som en frykt som leder en til forsiktighet. Vill frykt alene fører ikke noen til å bli en bedre muslim – det fører en til å bli handlingslammet. En person som vil krysse veien ser seg for i begge retninger, fordi han har en frykt som leder til handling og forsiktighet.

Taqwa er en god kur mot et ego som går over grenser. Ved å minne seg selv på Allah i hverdagen, vil en finne det vanskeligere og vanskeligere å handle uforsiktig i henhold til Allahs grenser. Når en husker at hvert ord vi sier blir registrert, og at vi vil måtte stå til ansvar for dem, blir det vanskelig å snakke vondt om folk bak deres rygg. Der hvor egoet tidligere ledet en til å skade andre for å hjelpe seg selv, vil man nå forstå at den kortvarige fordelen man får ved løgn og bedrag blir fulgt av straff. Det samme egoet som overtrådte grenser, og som skadet en selv og ens nære, kan i stedet bli en kilde til godhet, ærlighet, og selvkontroll.

«Å dere som hevder å tro, frykt Gud som Han burde bli fryktet, og dø ikke som annet enn muslimer (i underkastelse til Ham)» [Koranen, oversettelse av betydningen 3:102]