Haitham al-Haddad: Misledet eller sann lærd? Spesial

Haitham al-Haddad: Misledet eller sann lærd?

Haitham al-Haddad har nylig blitt kritisert for å ikke være en lærd, ukvalifisert til å utgi fatwaer, og anklaget for å være en «misledet ikhwani» som kaller til å forenes på falskhet. Derfor er det av interesse å analysere definisjonen på en lærd ifølge den islamske terminologiske betydningen sammen med påstanden om at Haitham al-Haddad står for å forenes på falskhet.

Kort biografi av Haitham al-Haddad

Haitham al-Haddad studerte de islamske vitenskapene ved Umm Durman universitetet ved Sudan, fra bachelor- til masternivå, og senere tok han en doktorgrad i islamsk jurisprudens (fiqh) ved et vestlig universitet. Under hans tid som student studerte han over 20 år sammen med de største hambali-lærde i verden. Blant annet studerte han under Ibn Baz i 12 år, Ibn Uthaymeen i en kortere periode, Ibn Jibreen og Ibn Aqeel i over 15 år. Flere av dem var veldig nære Haitham al-Haddad og anbefalte han videre.

Ibn Aqil sin godkjenning av Haitham al-Haddad som en troverdig lærd

Abdullah Ibn Aqil er en av de største Saudi-Arabiske lærde fra nyere tid. Han var født i 1916 og døde i 2011, og var kjent som shaykh al-hanabilah pga. hans kontribusjoner innenfor hambali-lovskolen. Selv var han også en av de nære studentene til Abdurrahman ibn Nasir as-Sa’di. Ibn Aqil ble en gang spurt om han hadde noen brev for trykk den kommende tiden. Ibn Aqil svarte at han ikke har noe spesielt som skal trykkes, men anbefalte noen andre skriverier som snart skulle komme på trykk ved å si:

«Og det er andre skriverier, vår bror ash-Shaykh Haitham al-Haddad gjør tahqiq på de via stilen til Ayyoob as-Sinabi’ah. De vil snart bli trykket in sha Allah».

وفيه أيضا كتابات أخرى، أخونا الشيخ هيثم الحداد يحققها على غرار ما حقق كتاب أيوب السنابعة. سوف تطبع قريبا إن شاء الله
[1:08:45]

Når Ibn Aqil altså ble spurt om han har flere brev som snart kommer på trykk anbefalte han altså noen skriverier som hans nære student i 15 år, nemlig Haitham al-Haddad, jobbet med å kompilere og gjøre tahqiq på. Tahqiq vil si å verifisere en tekst opp mot kildene av Koranen og sunnah samt indikere autentisiteten av utsagn, hadither o.l. Ibn Aqil kalte Haitham for «vår bror» og «shaykhen», kvalifiserte han for tahqiq, og håpet på at skriveriene med Haithams tahqiq snart kom på trykk. I tillegg til å være en helt klar anbefaling og tazkiyyah for Haitham al-Haddad av Ibn Aqil, er det også en klar indikasjon på at Ibn Aqil anså Haitham al-Haddad som en lærd som han brukte for å gjøre tahqiq.

En nær venn av meg som jeg studerte sammen med i Egypt, Asif Uddin, har også bekreftet at han satt i en studiesirkel i 2003/2004 i Masjid al-Haram i Mekka. Denne studiesirkelen var ledet av Ibn Aqil. I denne studiesirkelen pekte Ibn Aqil på Haitham al-Haddad og sa at han er en «Alim Mukhlis» som betyr en oppriktig lærd. Det var også mange andre vitner til stede som bevitnet denne hendelsen som blant annet Abu Abdissalam. Det har også blitt sagt at Ibn Jibrin kalte Haitham al-Haddad for en oppriktig lærd, men det er ikke noe jeg har klart å bekrefte med sikkerhet ennå.

Abdullah ash-Shinqiti sin godkjenning av Haitham al-Haddads da’wah

Selv i dag anbefaler lærde å ta kunnskap og fatwaer fra Haitham al-Haddad. Jeg selv har observert dette da jeg så den utrolige gjensidige respekten som Haitham al-Haddad og en av de store lærde i dag hadde for hverandre. Abdullah ash-Shinqiti, sønnen til mufassiren og maliki-faqihen Muhammad al-Amin ash-Shinqiti, er en av de store lærde fra Saudi-Arabia. Bl.a. underviser han tafsir i Masjid an-Nabawi fire ganger ukentlig og er tidligere dekan ved Koran-fakultetet av Det islamske universitetet i Medina. Abdullah ash-Shinqiti priser Haitham al-Haddad og anser han som en troverdig kilde til kunnskap. Dette kom klart frem under en samling i Madinah, som fant sted 17. september 2015 fra kl. 21.00 kveldstid, rett før dagene av Hajj. Abdullah ash-Shinqiti holdt foredraget «Problemer og løsninger for vår ummah». I denne samlingen satt de begge, Haitham al-Haddad og Abdullah ash-Shinqiti, på scenen og talte, og deres gjensidige respekt overfor hverandre var klar som solen. Det kom klart frem at Abdullah ash-Shinqiti hadde samme trosforståelse og manhaj som Haitham al-Haddad. I tillegg har Abdullah ash-Shinqiti priset Haitham al-Haddad ved andre anledninger, og er invitert til sin første turne i England av Haitham al-Haddad sin organisasjon MRDF. Turneen vil finne sted 22-29. august 2016.

Den terminologiske betydningen av «lærd»

Det er verdt å påpeke at det finnes forskjellige definisjoner på hva en lærd (alim) i islamsk terminologisk betydning er. Selv hvis vi ser bort ifra at Ibn Aqil eksplisitt har kalt Haitham al-Haddad for en lærd, mener jeg uansett at man kan argumentere for at Haitham al-Haddad kommer under noen av de terminologiske definisjonen av en lærd som eksisterer innenfor de fire lovskolene. En av disse definisjonene er at en alim er ekvivalent med en faqih og en mujtahid, som er definisjonen IslamQA.com går ut ifra i en fatwa de har med tittelen «Who is a scholar (‘aalim)?». Der står det at en lærd er en som bestreber seg for å komme frem til en shar’i-kjennelse, dvs. er i stand til å utgi kjennelsene basert på bevisene av shari’ah. Deretter er det listet opp noen kriterier av ash-Shawkani fra 1800-tallet som sier at en lærd må ha kunnskap om følgende:

  • Koranen og sunnahen.
  • Ijma.
  • Arabisk språk.
  • Usool al-fiqh.
  • Det som abrogerer og blir abrogert.

Forskjellige nivåer på lærde

Ash-Shawkanis kriterier er på et generelt grunnlag kriteriene for å være en lærd dvs. en alim, faqih eller mujtahid. Ut ifra hvor mye kunnskap de har om de nevnte emnene, finnes det naturligvis også forskjellige nivåer av lærde basert på deres kunnskapsnivå. En av de store hambali-autoriteter, al-Mardawi fra 1400-tallet, nevner fire kategorier for en mujtahid i hans bok Al-Insaf fi Ma’rifah ar-Rajih min al-Khilaf, vol. 12, side 258-65:

1. Mujtahid mutlaq dvs. en lærd på ubegrenset nivå. Dette inkluderer de fire imamene Abu Hanifah, ash-Shafi’i, Malik og Ahmad. Al-Mardawi nevner at en gruppe av de senere lærde inkluderte Ibn Taymiyyah i denne kategorien og at hans kjennelser samt utgivelser tyder på det.

2. Mujtahid i madhaben til ens imam, eller en annens imam, og denne kategorien inndeles videre i fire underkategorier:

  • At man ikke gjør taqlid til sin imam i kjennelser og bevis, men bruker hans metode i ijtihad og fatwa samt kaller til hans madhab.
  • At man er en mujtahid i madhaben til sin imam uavhengig av det hans imam har bestemt i forhold til bevisene, men overstiger heller ikke sin imams prinsipper og regler.
  • At man kan madhaben til sin imam med dens beviser, men når ikke selv nivået av imamene til madhaben.
  • At man har pugget og forstått detaljene til sin madhab.

3. Mujtahid i en spesifikk type kunnskap, f.eks. qiyas, eller arveregler. Det vil i praksis si at man kan være en lærd innenfor et spesifikt felt i islam uten at man nødvendigvis er en lærd i andre islamske felt.

4. Mujtahid i flere saker eller en enkeltsak. En slik lærd har kun tillatelse til å utgi fatwaer i de sakene han har kunnskap om.

Kommer Haitham al-Haddad inn i noen av nivåene på lærde?

Ut ifra det al-Mardawi nevner er det altså forskjellige nivåer på mujtahidoon, dvs. lærde ifølge definisjonen til IslamQA.com. Jeg mener man kan argumentere for at Haitham al-Haddad kommer under ett eller flere av disse nivåene på lærde, og det at han ikke engang er å regne som en «mujtahid i flere saker eller en enkeltsak» blir å nedgradere shaykhens kunnskapsnivå betraktelig. Det er snodig å anta noe slikt fordi han har spesialisert seg innenfor hambali-lovskolen og sittet med de største hambali-lærde fra moderne tid i over 20 år og lært direkte fra deres hender til den grad at de anbefaler han og anerkjenner hans status som lærd. Noe som senere har ledet til at han er en dommer i det islamske shari’ah-rådet i London som nettopp går ut på å utstede kjennelser, som igjen er jobben til en lærd. Så det at han er en lærd i flere saker eller en enkeltsak er noe som i praksis blir demonstrert. Å anta at dette er en illusjon og at han egentlig fortsatt ikke er en lærd ifølge klassifiseringen til al-Mardawi mener jeg er veldig rart. For argumentets skyld kan man anta at man ikke kjenner til klassifiseringen av al-Mardawi og at shaykhen har en islamsk rettsvitenskapelig utdanning og stilling som qadi. Til tross for dette er bare det faktum at han er anerkjent av de lærde fra da han studerte og de lærde som lever i dag, et sterkt argument for at han går innenfor en av kategoriene for «lærd» som de lærde har snakket om i deres bøker.

Kritikernes kvalifikasjoner

De som har begynt kritikken av Haitham al-Haddad er unge brødre som har vært engasjerte i da’wah og har spredt mye godt. Så det er ingen vits i å diskreditere det gode som de har gjort og fortsatt gjør. Spørsmålet er bare om de er kvalifiserte til å ta på seg jobben av å kritisere lærde når ingen av dem selv er på nivået av en lærd og ei heller ser de ut til å være uteksaminerte fra noen islamske universiteter eller institutter som gjør dem fra et shar’i perspektiv kvalifiserte til å kritisere noen. En av kritikerne hevder på sin nettside å ha «veldig høye kvalifikasjoner når det gjelder religionen». Hittil er det uklart hva disse «veldig høye kvalifikasjonene» i islam går ut på, men det er bemerkelsesverdig at ingen informasjon ser ut til å være tilgjengelig om islamske universiteter eller institutter han har fullført et strukturert program i islamske studier på. Om det så var tilfellet at man da kan anse vedkommendes kvalifikasjoner i religionen som «veldig høye» er det i alle fall logisk å anta at Haitham al-Haddad sine kvalifikasjoner i religionen er «veldig-mega-ultra-super-duper høye» e.l.

Studenter av kunnskap pleier ofte å legge ut informasjon om at de har studert under lærde som al-Fawzan, Abdul-Muhsin al-Abbad, Abdul Karim al-Khudayr o.l., men ofte eksisterer det ingen informasjon fra de lærde som bekrefter i hvilken grad vedkommende har vært deres student og om de i det hele tatt vet hvem han er for å kunne gjenkjenne han. Det er velkjent at Abdul-Muhsin al-Abbad og al-Fawzan har hundrevis av folk som deltar i deres duroos når de underviser, men å delta i disse i seg selv betyr ikke at man er en av «deres studenter» som de nevnte lærde har godkjent. Ofte er det nybegynnerstudenter av kunnskap som er opptatt med denne type kritikk. Studenter som har vært noen få år i land som Yemen og Egypt, og ofte har de heller ikke fullført noen strukturerte program i islamske studier. Det er også velkjent at fire eller fem år innenfor islamske studier ved et institutt ikke gjør en til noe annet enn en nybegynnerstudent av kunnskap som er årevis unna å være i stand til å tilbakevise lærde som er akseptert av andre lærde.

Selv hvis det hadde vært tilfellet at kritikerne hadde vært uteksaminerte fra et islamsk universitet eller institutt, så gjør dette uansett ikke vedkommende i en posisjon til å kunne tilbakevise lærde som er akseptert av andre lærde. For å i det hele tatt ha retten til å kunne tilbakevise lærde som er akseptert av andre lærde, må man selv være en lærd. Siden kritikerne ikke er noen lærde selv er kritikken fra et shar’i perspektiv automatisk ignorert. Kritikken kommer fra folk som ikke har tilstrekkelig med islamske kvalifikasjoner bak seg. Det blir litt som at en medisinstudent i første året skal kritisere en overlege med 30 års erfaring som professor i medisin og diskvalifisere han som en lege, til tross for at hans yrke og andre leger vitner imot medisinstudentens påstand. Med andre ord er kritikken automatisk forkastet før den idet hele tatt blir vurdert.

Implementering av lærdes sedvanemessige kjennelser i Vesten

30. april 2016 i et bibliotek i Medina ved Uhud-fjellet spurte jeg personlig Abdullah ash-Shinqiti om det er mest egnet for folk i Vesten å ta fatwaer som skal implementeres i Vesten fra de store lærde i Saudi-Arabia som bl.a. han selv, eller fra de få lærde som er i Vesten selv hvis de skulle ha mindre kunnskap. Hans svar var klart og tydelig, han sa at fatwaer først og fremst skal tas fra de lokale lærde som kjenner urfen altså sedvanene til stedet man befinner seg i, og at det er en stor feil å gi preferanse til utenlandske lærdes fatwaer fremfor de lokale lærdes fatwaer. Dermed er det best for muslimer i Vesten å forholde seg til fatwaer utgitt av lærde i Vesten.

Det er også velkjent at ukvalifiserte folk ikke er i stand til å på egenhånd forstå uttalelsene til lærde fra Saudi-Arabia vedrørende saker som krever en sedvanemessig implementering i Vesten. Det er derimot lærde som bor i Vesten som må analysere disse uttalelsene til lærde fra andre land for så å implementere dem korrekt i Vesten. Hvis dette leddet hoppes over og ukvalifiserte folk prøver å implementere de sedvanemessige kjennelsene til lærde fra utlandet direkte i Vesten, vil ting ofte misforstås og lede til en feilimplementasjon av kjennelsene som aldri var ment av de lærde som opprinnelig utga kjennelsene.

Et eksempel er Haitham al-Haddads ståsted i forhold til politikken. Ibn Baz hadde samme mening som han om at politisk deltagelse kan være tillatt pga. nødvendighet for det i Vesten. En av kritikerne som aldri selv har studert under Ibn Baz hevder at Haitham al-Haddads forståelse var noe annet enn Ibn Baz sin forståelse. På den ene siden har man en ung fersk student som aldri har studert under Ibn Baz som uttaler seg om hvordan Ibn Baz sin fatwa skal implementeres i Vesten. På den andre siden har man en lærd som har studert under Ibn Baz i 12 år og har kanskje 100 ganger mer erfaring enn den ferske studenten om hvordan Ibn Baz sin fatwa skal implementeres i Vesten. Fornuften tilsier at man går for implementasjonen av Ibn Baz sin fatwa som kommer fra den som faktisk har vært hans student i 12 år og er anerkjent som en lærd av andre lærde, fremfor den ferske studenten som aldri har studert under Ibn Baz og har noen form for autorisasjon til å snakke om emnet.

Fiqh fra folk uten kvalifikasjoner

Muslimer bør være obs på å ikke ta fiqh fra ukvalifiserte folk siden de ofte feilimplementerer utenlandske lærdes uttalelser. Folk som ikke har tilstrekkelig med kvalifikasjoner innenfor fiqh, og heller ikke har noen grad fra islamske universiteter innenfor fiqh eller er anerkjente som lærde av andre lærde, bør man ikke ta det som har med fiqh å gjøre fra. Det betyr ikke at man skal boikotte dem og advare mot dem. Ingen menneske er ufeilbarlige, og det hviler et ansvar overfor oss om å råde dem på den beste måten til å slutte å gå inn på felt som de er ukvalifisert i. Vi støtter dem fullt ut i det gode de gjør, men samtidig må vi råde dem om de går ut av sine kunnskapsfelt og snakker om ting de ikke har autorisasjon til. Man tar det gode de sier og det som har med da’wah å gjøre hvis de er kvalifiserte innenfor det feltet.

For å trekke an analogi så respekterer man en skolelærer selv om han uttaler seg om ting som er utenfor sitt felt. Men hvis læreren gir tips om hvordan man bør utføre en operasjon og tipset strider med det en kirurg sier, takker man med respekt nei til tipset som kommer fra læreren og holder seg til det fagmannen sier. Det betyr ikke at man forkaster alt det andre gode som læreren kommer med. Det er derfor det er viktig å holde seg til det de lærde i Vesten sier og hvordan de implementerer kjennelsen til utenlandske lærde, i Vesten. Om andre folk uten de tilstrekkelige kvalifikasjonene prøver seg på det så respekterer vi dem og vi støtter dem i alt godt de gjør, men samtidig holder man seg til det de med kvalifikasjoner sier. Det er de som har studert over 20 år med de største lærde som er i stand til å forstå deres kjennelser i teori og praksis og implementere dem i Vesten på korrekt måte. Eksempler på dette er for eksempel Haitham al-Haddad som er bosatt i England og Waleed Al-Maneese som er bosatt i USA. Å forkaste de lærde som er bosatt i Vesten for så å erstatte dem med unge ferske studenter er noe alle lærde vil si seg enig i ikke er veldig klokt.

Å være på haqq imens alle andre er på batil

Det er problematisk å snakke om viktigheten av å tilbakevise batil og det å stå opp for haqq, for så å tilbakevise noen når man selv ikke engang er kvalifisert for jobben. Det folk ofte glemmer når de ser en slik opptreden er at det ikke bare er vedkommende som har laget videoen som hevder å være på haqq og tilbakevise batil, men snarere er det noe som andre meningsmotstandere også hevder. Når man da selv er ung og aldri har studert religionen med lærde vil man ofte høre på kun én side av hva som er haqq, og danne seg en konklusjon basert på det. Hadde vedkommende blitt presentert andre folks beviser fra andre retninger, til og med sjia, så hadde slike ungdommer lett blitt overbevist om deres argumenter pga. mangel på kunnskap og kritisk evne. Det er derfor det er viktig å følge haqq uavhengig av personfokus, men sannheten må være der bevisene tilsier at den er slik forstått av de lærde. Ikke slik forstått av de uten islamske kvalifikasjoner som må ty til selvtolkning av religionen for å overbevise andre om at det de er på er «haqq». 

Å forene seg med sekter på falskhet

Det blir hevdet at Haitham al-Haddad ikke er en sunnimuslim, men snarere en «ikhwani» som står for å la være å snakke om teologiske uenigheter for å kunne forenes på falskhet. Enkelte har gått så langt i sitt forsøk på å svartmale Haitham al-Haddad at det er sjokkerende. Det blir fremstilt i en video at Haitham al-Haddad står for å forenes sammen med andre sekter som sjia, og å la være å snakke om uenighetene sunniene har med dem. Altså at man dropper å snakke om fundamentale teologiske uenigheter for å kunne samarbeide med hverandre og forenes på falskhet. Det blir vist et klipp hvor Haitham al-Haddad sitter ved siden av en sjia og antageligvis ler sammen med ham og storkoser seg. Dette brukes som et bevis for at Haitham al-Haddad står for å forenes med sjia ved å la være å snakke om teologiske uenigheter. Dette er et grovt forsøk på å svartmale Haitham al-Haddad og er i realiteten ren fabrikasjon. Det er fordi klippet er fra en debatt hvor Haitham al-Haddad nettopp dro til for å tilbakevise ekstreme holdninger blant sjia, hele videoens del 1 er tilgjengelig på YouTube.

I det tre timer lange møtet blir Haitham al-Haddad flere ganger avbrutt av sjia og han ber dem om å slutte å avbryte han. Det blir fremstilt i videoen som prøver å svartmale Haitham al-Haddad at han støtter den ytterliggående sjiaen Yasir al-Habib og hans likesinnede, men dette er å vri om på sannheten til den høyeste grad det er mulig. Haitham al-Haddad nevner denne personen flere ganger og konfronterer vedkommendes forkastelige holdninger om Umar og Aisha samt avslører han. Aldri har Haitham al-Haddad forsvart han slik det blir fremstilt av de som svartmaler han, men heller snakker Haitham al-Haddad veldig nedlatende om denne personen. Det er en debatt hvor ironisk nok Haitham al-Haddad var den eneste som gikk der for å konfrontere dem, og tok til og med, med seg deres bøker. Han var den eneste som snakket ut om hvordan det kan være mulig å samarbeide med dem hvis de forbanner sahabah. Han spurte dem åpenlyst om de er uenige med troen til Yasir al-Habib eller bare med hans leveringsmetode. Faktisk nevner Haitham al-Haddad fra tidspunktet 46:58 i del 1 av videoen at for å kunne forenes så må man først fikse sin aqidah, og at det ikke holder å bare holde de problematiske aspektene ved deres aqidah skjult. Sjiane prøvde å avspore debatten, og Haitham al-Haddad var den eneste til å konfrontere dem imens resten av sunniene satt der stille som mus.

Haitham al-Haddad gjorde alt han kunne for å tilbakevise sjiaenes ytterliggående meninger og konfronterte dem med deres meninger om at Umar og Abu Bakr er i helvete samt det å snakke nedlatende til de grader det er mulig om de troendes mødre Aisha. Han sa også at de fleste av sjiaenes beretninger betviler Koranenes versrekkefølge. Han sa at de fleste av sjia-kanaler forbanner sahabah. Han sa han ønsker fra sjianene at de skal gjøre ta’dheem av Allah ene og alene. Og i en liten stund hvor argumentasjonen går ut av kontroll i del 2 av videoen fra tidspunktet 28:53 så ler Haitham al-Haddad, ikke fordi han støtter sjiaen eller «koser seg» med han, men fordi debatten går ut av kontroll. Hvordan det er mulig å fremstille alt dette som at Haitham al-Haddad mener man ikke skal snakke om uenigheter som sjia har med sunnier, og å forenes på falskhet med dem, er helt uforståelig fordi det er nøyaktig det motsatte av hva han faktisk gjorde under denne debatten. I realiteten er det en stor fabrikasjon mot Haitham al-Haddad.

Det blir også nevnt at Haitham al-Haddad har signert en avtale om å ikke tilbakevise andre sekter og å ikke snakke om dem. Dette er også ukorrekt siden den signerte avtalen som er referert til er uklar og nevner faktisk ikke noe om å ikke snakke om andre sekter og oppklare feil i deres teologi. Man kan godt mene at det er ukorrekt å signere en avtale for å moderere debatten mellom forskjellige teologiske sekter, men de sunniene som har signert denne avtalen har ikke gjort det basert på at man aldri skal snakke om uenighetene og tilbakevise ting som er feil. Denne avtalen er som nevnt uklar og kan tolkes på forskjellige måter.

Samarbeid med lærde av ulik bakgrunn og toleranse for fiqh-uenigheter

Det blir også hevdet at Haitham al-Haddad er en «ikhwani» fordi han er med i en fatwa-komité som Yusuf al-Qaradawi også er med i. Det ironiske ved det er at den nåværende muftien av Saudi-Arabia Abdul-Aziz Al ash-Shaykh og mange andre Suadi-Arabiske lærde gjør akkurat det samme. I Rabitah al-Alim al-Islami organisasjonen fra Mekka har de i sin fatwakomite Yusuf al-Qaradawi sammen med Abdul-Aziz Al ash-Shaykh blant de over 30 medlemslærde som er i denne komiteen. Tidligere har lærde som Ibn Baz og Abul Hasan Ali Nadawi også vært en del. Å gjøre Haitham al-Haddad til en «ikhwani» basert på dette vil si å gjøre enhver av disse lærde til «ikhwanier».

Abu Eesa Niamatullah blir også kritisert for å ikke gjøre noe stort ut av fiqh-uenigheten han har med Haitham al-Haddad om studentlån. Altså blir han kritisert for å være tolerant når det gjelder fiqh-uenigheter og blir av den grunn også stemplet som en «ikhwani» som ønsker å forenes på falskhet. Denne kritikken er direkte i strid med det Ibn Uthaymin pleide å lære. Ibn Uthaymin nevner:

«De unge som holder seg til sin religion og er opptatt av da’wahen bør ha et åpent sinn og hjerter når det er snakk om meningsforskjeller blant de lærde, og finne en god unnskyldning for en lærd som har en mening, som i vedkommendes sinn er feil. Dette er en veldig viktig sak, for det finnes de som søker etter og gransker andres feil, med den hensikt om å ødelegge deres rykte, og dette er av de største feil. Hvis det å baksnakke en vanlig mann er fra de største synder, da er baksnakking av en lærd enda større. Skaden av å baksnakke en lærd er ikke begrenset til hans person, men den strekker seg også til den islamske kunnskapen han bærer med seg. Hvis en lærd senkes i øynene til folket, er det han sier også senket. Så hvis han snakker sant og leder andre til det, så fungerer det å baksnakke han som en barriere mellom folket og den kunnskapen han besitter. Og denne faren som er involvert i at dette skjer er veldig stor.»
[Muhammad ibn Salih al-Uthaymin, As-Sahwah al-Islamiyyah (Riyadh: Dar al-Watn lin-Nashr, 2005) 50.]

Konklusjon

Videre diskusjon rundt definisjonen av en lærd og hvem som i vår tid passer inn i denne definisjonen, basert på kunnskap og uttalelser fra klassiske lærde fra lovskolene, er noe som er anbefalt. Man trenger ikke å være enig i alt som konkluderes om hvem som er lærde eller ikke er det, og dette bør heller ikke være noen grunn til å krangle eller å splitte seg. Dette er en sak man fint kan være uenige om uten at det bør ha noen påvirkning på det muslimske bror- og søsterskapet. Uavhengig av om Haitham al-Haddad inngår i de tekniske definisjonene av en «lærd» som eksisterer i litteraturen, så er det ingen tvil om at han uansett er anerkjent som en kvalifisert qadi i stand til å utgi fatwaer, av lærde slik som hans lærer Ibn Aqil som kalte han for en «oppriktig lærd». Dermed er diskusjon kun relevant fra det teoretiske terminologiske perspektivet. Fra det praktiske perspektivet, så selv hvis han ikke hadde vært en lærd, så er det faktum at flere av de største lærde i verden støtter Haitham al-Haddad i det han gjør bevis for hans troverdighet. Anklagelsene om at han er en «ikhwani» og kaller til å forenes på falskhet med forskjellige sekter er usanne og basert på klare fabrikasjoner. Disse fabrikasjonene viser bare at man bør være forsiktig med å ta kunnskap fra ukvalifiserte personer om ting de ikke har noen form for autorisasjon til å snakke om.

Sist redigerttorsdag, 18 august 2016 14:21
Tilbake til toppen

BLI MEDLEM OG FAST GIVER HOS ISLAM NET

Støtt dawah i Norge gjennom ditt medlemskap og den velstand som Allah har velsignet deg med. Så vil du se at Allah vil gi deg suksess i dette livet og i det neste.

 

LES MER

BIDRA

- Bli medlem og fast giver hos Islam Net
- Bli med i DawahSkolen
- Bli en oversetter
- Bli skribent hos Islam Net
- Bli en støttespiller på Facebook
- Bli en bøssebærer
- Støtt oss i å produsere grafiske FinnAllah-videoer og kortfilmer om islam

0
Delinger

Vil du holde deg oppdatert?

Close

Trykk på knappene under for å følge oss. Du vil ikke angre!

0
Delinger